Arne Berggren: Webers lov, 211 s. Tiden norsk forlag 1998
Arne Berggren burde ha nok laurbær å hvile på. Som dramatiker husker vi ham fra det fabelaktige morsomme Sexy på Centralteateret forrige sesong. (se Kulturspeilets omtale). Han mottok Kritikerprisen for Stillemannen og er også kjent fra sin virksomhet i bandet Dronning Mauds Land.
Det er følgelig ikke hans skrivekvaliteter det står på.
Derfor føles denne kortfattede boka noe villet. For vi greier ikke helt å gripe hva han vil fram til i denne halvt eksistensialistiske, halvt krimpregete boka om kanskje farssavn, kanskje det forslitte finne-seg-selv. Mannen kan skrive og han er ikke avhengig av å gjøre en likesom-seriøsgreie for å bevise det.
