Til fots i Norge, Den norske turistforeningen i samarbeid med Cappelen forlag, Redaktør: Nils Bloch-Hoell, Cappelen, 2005, 422 sider
Tidligere ble «Til fots i Norge» sendt gratis ut til alle medlemmer av Den norske turistforening, DNT. Denne åttende utgaven er i samarbeid med Cappelen blitt omarbeidet til en salgsbok. Parallelt med dette har DNT også laget en internettbasert turplanlegger som man finner på turistforeningen.no.
Boken består av syv deler hvor den første delen inneholder generell informasjon og de seks neste representerer en inndeling av landet i seks forskjellige områder. De seks delene er igjen delt inn i mindre områder. Innen hvert kapittel er en rekke ruter beskrevet i knappe ordelag, her er det utstrakt bruk av forkortelser og lite eller ingen bruk av adjektiver. Rutebeskrivelsene er knyttet til kartene og har liten verdi uten. Tilsammen er 38 områder beskrevet, alle kapitlene starter med et flott bilde. Noen bilder er i tillegg spredt rundt i kapitlene. Per Roger Lauritzen har tatt de fleste bildene. Mellom de kortfattede rutebeskrivelsene er det informasjon i fargede rammer. Her er det sagn og historier knyttet til området, turtips, severdigheter og naturfenomener langs ruten. Hvert kapittel avsluttes med kontaktinformasjon til den lokale avdelingen til DNT og lister over aktuelle kart og hytter i området.
Kartene er greie for å få en oversikt over området, men på selve turen ville jeg hatt med et mer detaljert kart. Når det i tillegg er lite sannsynlig at jeg for eksempel kommer til å sitte på Hardangervidda og lese om Setesdalsheiene og boken veier 1,5 kilo blir resultatet at dette er mer en sofabok enn en tursekkamerat. For meg er rutebeskrivelsene for knappe til å tenne ønsket om en fjelltur. De gjør meg heller ikke i stand til å avgjøre om turen passer min form og tideligere erfaring. Ettersom jeg uansett ikke hadde tatt med meg boken i sekken på tur hadde det ikke gjort noe om beskrivelsene var mer utførlige selv om det hadde medført at boken hadde blitt tyngre. Det jeg virkelig satte pris på var historiene og informasjonen i de fargede rammene. Jeg lurer på om denne boken passer bedre til mer erfarne turgåere enn meg.
