Emberland:. Da fascismen kom til Norge. Dreyer forlag 2015, 220 s.
Dette er den utrolige historien om Den Nasjonale Legion, Norges første organiserte fascistiske parti.
Det var den fargerike og sterkt kontroversielle Karl Meyer som i årene 1927-8 dannet denne organisasjonen etter italiensk fascistisk mønster. Deres uttrykte forbilde var Mussolini. Organisasjonen gikk i oppløsing etter knapt et år. Mye av dette skyldtes Karl Meyers eget rot. Han så seg selv i den udiskutable fører-rollen og rotet det hele til, ikke minst på den økonomiske siden.
Meyer var en sterkt omstridt person. I USA opptrådte han som en slags gentlemanstyv og hadde i utsikt flere år bak murene i Sing-Sing hvis han ikke godtok å bli utvist for godt og sendt tilbake til Norge. Her hjemme deltok han i den elleville spekulasjonsfesten under den første verdenskrig. Senere sto han for frekke svindelaffærer. Med dette som bakgrunn trakk mange på smilebåndet av dette fenomenet. De så det lett komiske i hvordan han opptrådte.
Men det var noen som absolutt tok han på alvor. En av dem var hans søster som da var gift med forfatteren Helge Krog. En annen var hans bror Håkon Meyer som var en kjent skikkelse på venstresiden i Arbeiderpartiet. (Atskillige år etterpå ble Håkon Meyer en av Quislings menn under den tyske okkupasjonen). Broren hans var en av de som faktisk leverte de skarpeste analyser av den nye fascistiske bevegelsen. Faren deres var Ludvig Meyer som i en årrekke var formann i Arbeiderpartiet og som bygde opp Socialdemokraten, senere Arbeiderbladet, til å bli en moderne dagsavis.
Med seg hadde Meyer blandt andre sirkusdirektør Norbeck, «Norges sterkeste mann». Ikke uten grunn ble derfor denne bevegelsen karakterisert som mer sirkus enn alvor, ikke minst pga. hovedpersonens uryddige stil.
Men det var ikke tvil om at beundringen for Mussolinis facisme var sterk i Norge. Mange så med tildels stor forakt på det politiske parlamentariske systemet og hatet mot jøder og kommunister sto sterkt i borgerlige kretser. Om de ikke direkte var med på Meyers kortvarige eventyr må det allikevel nevnes at sentrale personer på den tids ytterliggående høyreside var Fridtjof Nansen og Nils Kjær.
Det er derfor en bok som dette har sterk aktualitet i dag. Mørkebrune tanker ligget lett slumrende i den norske hverdagen. Det ser vi bare på den uhumskheten som kommer til syne i kommentarer på nettet, eller fra enkelte politikere nå i flyktningsituasjonen. Det skal heller ikke stikkes under en stol at Norge har opplevd blodig terror fra høyreekstramt hold for bare få år siden.
I 1920-årene fenget fascisme og høyre-ekstreme ideer særlig sterkt blandt ungdom på Oslos vestkant. Det er ikke vanskelig å se paraleller fra datidens voldsdyrkende ungfascister til vår tids silkeramp. I forbindelse med konflikten i Austmarka på slutten av 1920-tallet hadde ungfascister overfalt og sterkt mishandlet en ledende LO-tillitsvalgt. Medlemmer av legionen stilte også opp som aktive streikebrytere.
Terje Emberland har utgitt en rekke bøker om dette emnet. Han har bakgrunn fra Holocaustsenteret på Bygdøy. Dessuten skriver han svært godt. Denne boka fenger fordi den er nesten å lese som en virkelighetens krim med alle sine absurde situasjoner fra årene 1927-28.
