Puteboken – Japanske kjærlighetsdikt gjendiktet av Hanne Bramness, Cappelen 2004
I denne andre boken med japanske kjærlighetsdikt som er oversatt av denne forfatteren finner vi 22 dikt som er skrevet over en tidsperiode på rundt 1300 år. Det er en vakker og elegant bok utseendemessig men det er litt forvirrende med mangelen på titler foran diktene. Jeg endte opp med å sitte med en finger på innholdsfortegnelsen for å se når et dikt begynte og sluttet.
Hanne Bramness skriver at ”en putebok betyr en bok full av hemmeligheter, for en pute vet alt om det som skjer i ly av mørket” og foreslår å plassere den under hodeputen som inspirasjon til drømmer. Boken er beregnet for ungdom men jeg er redd at selv for dem blir dette kanskje i overkanten naivt. Et problem er at bildebruken er så fremmed for oss – blå iris, uguisuer og obiskjerf er ting svært få norske ungdommer har noen assosiasjoner til – og dette gjør diktene mindre engasjerende, men det største problemet er nok at i dette temaet er dagens ungdom mer opplyst enn oss voksne ønsker å tro. Så til tross for at disse diktene er overraskende direkte i forhold til tiden de er skrevet i er de fremdeles (med få unntak) for ”barnslige” for dagens ungdom. Men har du en dagdrømmende, diktskrivende nyforelsket tenåring som ikke leser ”Vi og gutta” – så kanskje. For en som har passert 30 (om enn bare så vidt!) så ble det i hvert fall relativt uinteressant med unntak av et par strofer som er svært vakre:
Hitomaro (fra ca. år 700) – hentet fra Puteboken:
Denne morgenen vil jeg ikke
kjemme håret,
for min elskede har krøllet det
i hendene sine
som en pute
