Premiere Nationaltheatret 30.8.2007
Holberg: Erasmus Montanus
Henrik Rafaelsen, Per Jansen, Anne Marit Jacobsen, Thorbjørn Harr, Finn Schau, Erik Hivju, Tone Danielsen, Marian Saastad Ottesen, Håkon Ramstad, Christian Greger Strøm, Anders Dahlberg, Regissør: Gábor Zsámbéki

Det kan aldri feile. Holbergs komedie Erasmus Montanus inneholder såpass mange godbiter at det må godt gjøres at det kan lages en versjon av den som ikke evner å more.
Heller ikke denne gangen. Det er blitt fornøyelig komedie ut av det. Riktignok satt vi med en følelse før pause at det begynte noe stivt, men vi moret oss i stigende grad etter pause. Ungarske Gábor Zsámbéki har tydelig hatt småproblemet med kommunikasjonen med skuespillerne før pausen, men etter en hvile tar løyene av og vi vil påstå at hans innføring av gags førte absolutt til at forestillingen fikk større høyde.
Det begynte riktignok noe fomlete med Jeppe i første scene. Men da Per Degn – Finn Schau – kom inn var det hele i gang. Finn Schau har evnen til å gå inn i spillet, han gir komedien umiddelbart høyde – og der forblir forestillingen de neste to timene.
Holbergs komedie dreier seg om noe så alment som hovmot og lærd forfengelighet, et tema som er like aktuelt i dag som for snart 300 år siden, om enn kanskje i litt andre former. Fremdeles finnes det altfor mange som blærer seg med sin ‘ viten’, som later som de står over andre med sin intellektuelle ballast.
Komedien har alltid tilhørt Holbergs mest spilte stykker. Den gjør umiddelbarrt lykke. Vi presenteres for Jeppe på Biergets sønn Rasmus Berg som studerer i København og tatt seg det latinske navnet Erasmus Montanus. Vi ler av hans intellektuelle forfengelighet og det er slik Holberg vrenger komedien. Selv om den skal få en lykkelig slutt, er sparkene til gammel uvitenhet og fordommer der også i stort monn. Erasmus er i utangspunktet en positiv person, men vi skal le av ham nettopp for å le av våre egne fordommer.
Det verste av alt er at han midt ute på bondelandet på 1700-tallets Danmark våger å påstå at jorden er rund. Dette må han til slutt fornekte for å unngå å bli soldat samt få sin tilkommende Lisbet. Mye ablegøyer lages rundt problemstillingen og det ‘å stå på hodet’ på den andre siden av jordkloden. Men for Holberg var nok denne diskusjon atskillig mer alvorlig enn den er i dag.
I dette er lagt inn spesielle momenter med Per Degn, en forfyllet skikkelse som representerer alvoret i det Erasmus-skikkelsen lar oss le åpenlyst av. Her viser Holbergs oss at forfengeligheten og uvitenheten er større og farligere der den går inn i maktpersoner og byråkratiet.
Gábor Zsámbéki har brukt en ungarsk utgave av denne komedien som sitt utgangspunkt. Han sier at Holberg er godt kjent i Ungarn og at Erasmus-skikkelsen treffer svært godt. Han har ikke latt sine norske dramaturger foreta for mye moderniseringer i språk og handling og langt på vei er dette en oppsetning som hviler trygt og godt i sin originale innpakning i Holbergs scenespråk og sceneanvisninger.
Scenebildet er som tatt ut av en romantisk Peer Gynt. Her er grinden, en badestamp vekselvis et bord for Per Degns brennevin, en møkkahaug, en dør som illustrerer Jeppes gård og med små virkemidler vries og vendes dette uten forstyrrende sceneskift. Et avgjort pluss er bruken av forscenen. Det største øyeblikket her er utvilsomt Marian Saastad Ottesens innlagte sang. Men også enkle gags som sauene på taket forfrisker og løfter forestillingen.
Henrik Rafaelsen gjør sin første store hovedrolle på Nationaltheatret. Han gjør bruk av sin lange kropp på en måte som tilfører forestillingen mange morsomme poenger. Bare hans måpende inntreden som belest og bedrevitersk snobb fra København er ubetalelig. I badestampen bærer det i mor Nilles faste hender – Anne Marit Jacobsen – en scene som er av høydepunktene før pause.
Over hele linja ytes det godt og solid skuespill. Bare et øyeblikk aner vi tendenser til overspill, drill med spaden, men de erfarne skuespillerne disiplinerer seg forøvrig godt.
Om du ikke forventer å finne en versjon med den helt store fornyelsen av Holberg kan du utmerket godt la deg more med denne ungarsk-norske 2007-utgaven.