Tor Åge Bringsværd og Thore Hansen: Ruffen og det mystiske hullet, Gyldendal, 2005, 62 sider

Ruffen har aldri kjent mammaen og pappaen sin. De forsvant da Ruffen var ganske liten og siden har ingen sett dem. Derfor bor Ruffen i slottet sammen med bestemoren sin. I begynnelsen av Ruffen og det mystiske hullet driver det en flaskepost i land på øya. Brevet oppi er svært slitt og det eneste som går an å tyde er: ”lever…kan ikke gå fra hullet…hjelp oss”. Selv om det ikke står mye er bestemor overbevist om at det er haleskriften til Emil, hennes sønn og Ruffens far. Ruffen vil ikke gi slipp på dette håpet om å finne igjen foreldrene og legger ut i verden for å lete etter det mystiske hullet. I to år leter han høyt og lavt før han en dag finner en dragepike som heter Hamayoko i et hull. Ruffen redder henne fra noen sjørøvere og som takk blir hun med for å lete etter Ruffens foreldre. Ganske snart finner de to en sjøløve som har fått mange av Emils flaskeposter. På disse lappene er ikke skriften vasket bort og Ruffen får vite at foreldrene jobber dag og natt for å holde et hull i en dike i Nederland tett. Ruffen og Hamayoko skynder seg dit og sammen tetter de hullet med masta fra sjørøverskuta. Slik blir foreldrene til Ruffen fri og alle fire kan dra tilbake til den mystiske øya.
Den nye fortellingen om Ruffen er like sjarmerende fengende som Ruffen Sjøormen som ikke kunne svømme. Thore Hansens illustrasjoner er lett gjenkjennbare. Allikevel er noe av det harde syttitallspreget borte. Bildene er myket opp med flere og sartere farger. De er stort sett ikke tegnet på hvit bakgrunn lenger, men har fått en bakgrunn som minner om en akvarell.
Alt i alt en søt historie som kan anbefales.