Marit O. Bromark og Sivun Pen: Overleve – en beretning fra Kambodsjas mørke år
Cappelen-Damm 2010, 267 s.
Sivun Pen har kommet med en beretning om sin tid i Kambodsja, særlig årene 1975-79 under Røde Khmer-regimet. Det er en nyttig beretning fordi den kaster lys over mye som for mange er helt uforståelig, uansett helt uvirkelig.
Sivun Pen var en funksjonær i finansdepartementet da Røde Khmer inntok hovedstaden Pnom Penh og bokstavelig talt tømte byen. Befolkningen ble jaget ut på landsbygda for å sørge for matproduksjon. Her ble de organisert i arbeidsleire. Men tvangen var sterk og respekten for levende liv omtrent ikke-eksisterende. Det foreligger anslag om at opptil en million mennesker mistet livet, uansett en stor del av landets befolkning. Dernest invaderte Vietnam landet og Sivun Pens beretning fra denne tiden skiller seg ikke i prinsippet fra de foregående årene.
Han måtte til slutt flykte, havnet i en flyktningeleir under FN-kontroll og kom endelig til Vennesla hvor han i dag er lærer.
Det er mye i hans historie man kan stille spørsmål ved, ikke minst den utrolige flaksen han måtte ha hatt ved stadig å unngå bombeangrep og henrettelse. Det er ett ord som stadig går igjen: vennskap. Forskjellige og dels ukjente mennesker hjalp til.
Det er mye med denne historien man kan stille spørsmål ved. Noen ganger blir også historien rett og slett for fantastisk. Jeg er overbevist om at Sivun Pen enkelte ganger må omgå noen omstendigheter eller dekke dem til, og det har jeg sterk forståelse for. Med tanke på det han skriver om, vil alt annet være unaturlig.
Det som står tilbake er tross alt en persons opplevelse av en tid og forhold som vi tross alt ikke kan tvile på. Om han av og til, av hensyn vi ikke kjenner men fort kan ane, må ta noen omveier kan vi ikke tvile på hva han har opplevd. Rystende, sjokkerende, uansett, dette er sterk lesing.
En kan jo ikke unngå å tenke over denne tragedien. Røde Khmer-hæren besto hovedsakelig av ungdom, dels barn, som kom fra den utbombete landsbygda. Det var USA’s hensynsløse terrorbombing som drev befolkningen over i hendene på Røde Khmer. Regimet hadde i mange år, også etter sitt militære fall, internasjonal anerkjennelse av FN (også Norge). Paralellene kan trekkes videre til i dag, hvor Norge også er involvert i en krig hvor sivilbefolkningen blir lidende og drives over i hendene på en annen part.
Lærer vi aldri av historien?
