Dan Brown: Engler og demoner (Angels and Demons), oversettelse: Peter A. Lorentzen, Bazar forlag 2005 551 s.
![]() ![]() Den første boka har alle ingrediensene i seg som oppfølgeren. At den kanskje ikke ble samme like store suksess skyldes nok at Dan Brown blir for mye fiction-skriver, han lager et par vrier blant annet helt i starten og helt mot slutten som gjør at boka kan fortone seg som rene eventyrfortellingen for spenninsglade gutter i ti-årsalderen. Men hold deg likevel fast, for mye av dette er sant. Det som er lagt på er ytre begivenheter og personer for å få til en handling og historie. Eksempelvis eksisterer CERN (Conseil Européen pour la Recherche Nucléaire) og Norge er et av de tyve landene som er medlem. Det er med sine 3000 ansatte verdens største forskningssenter for partikkel-fysikk og det sies at de har lyktes i å framstille antimaterie-partikler med elektrisk ladning. Antimaterien spiller en viktig rolle i denne handlingen. Videre er Illuminate-ordenen også et historisk fenomen. Denne anti-religiøse ordenen som hadde som mål å utrydde all kristendom (og kristne) for 200 år siden er blitt koplet til frimurerordenen den gangen og har siden blitt betegnelsen for hemmelige konspirasjoner. Eksempelvis finner vi her spekulasjoner om Kennedy-mordene, forbindelser med Ku-Klux-klan og teorier om den nåværende aksen bin Laden – Bush(medsammensvorne). Detaljene om Vatikanets ritualer og alle dets hemmelige rom og ganger, er også korrekte så langt vi hadde mulighet for å sjekke det. Her lister også forfatteren opp en hel rekke personer som skal ha bistått ham under researchen. Langdon er heller ikke noe oppfunnet navn. Han eksisterer og forfatteren takker ham for å ha stått som bilde for rolletegningen. Men hvilken John Langdon det er, vet vi ikke. Vi finner både kjente grafiske designere, historieprofessorer og vitenskapsmenn med det navnet. Jeg vil gjerne understreke dette fordi boka i seg selv er så fantastisk og har så mange vidløftige teorier og spenn i handlingen at leseren fort kan vende den ryggen hvis han (eller helst hun) ikke er så begeistret for guttebøker. Særlig det alvorlige glippet helt i starten kunne få leseren til å legge vekk boka før lesingen for alvor har startet. ![]() Det må man ikke. For likesom oppfølgeren er dette en spenningsbok som fullstendig tar pusten fra deg når de første titalls sidene er tilbakelagt. Den er så heseblesende spennende at jeg knapt kan si å ha opplevd noe tilsvarende. Dan Brown er en engelsklærer utenom det vanlige. Han begynte å skrive spenningsbøker for bare noen år siden og opplevde en stund at hele fire av bøkene hans lå på lista over de ti mest solgte i USA. For de foreløpig to bøkene om professor Langdon er ikke det eneste han har skrevet. Mens filmversjonen av Leonarda da Vinci-koden er rett rundt hjørnet kan vi undre oss over hvor utrolig treig norsk bokbransje må være, i særdeleshet de store og etablerte forlagene. Det tjener i hvert lille Bazar forlag til stor ære at de har grepet fatt i Dan Brown og foreløpig gitt ut to bøker av ham på norsk. Plottet i denne boka fører oss gjennom vitenskapelig forsking og professor Langdons store kunnskaper om religiøse symboler inn i Vatikanet. Her blir vi med på en heseblesende jakt for å hindre at en terrorvirkelighet verre enn bruk av kjernefysisk våpen blir en realitet. Boka befinner seg i krysningspunktet mellom religiøs tro og vitenskapelig realisme og den bygger opp under mytene om den katolske kirkes mange hemmeligholdelser. Den har to klare helteprofiler men er befriende herlig i å balansere resten av verden uten klare svart-hvitt tegninger som amerikansk spenningslitteratur har som vane. Motstandere av den katolske kirkes nåværende svartesyn, blant annet i prevensjonsspørsmålet, vil få sitt syn bekreftet likesom katolikker kan finne god trøst for sin overbevisning. President Bush blir såvidt nevnt men lykkeligvis ødelegger ikke forfatteren for sin troverdighet og eventuelle partiskhet ved å gå videre på dette sporet. Fem hundre sider føles nesten for lite med en slik story. Boka må ha kommet til på norsk utgave i en viss fart. For noe språklig rusk registrerer vi, men det er ikke av slik betydning at det skjemmer alvorlig. En vanvittig spennende bok! |
|
Kjell Moe kulturspeilet@pluto.no |