Andreas Bull-Hansen: Den røde oksen, Baskerville forlag 2008 245 s.
Den tidligere styrkeløfter Andreas Bull-Hansen har fått mye ros for sine fantasy-bøker, men også mye ris. Selv om han er en populær forfatter blant ungdomsskoleelever makter han ogå å trampe i klaveret så det riktig smeller. Innett hat mot ikke-hvite og muslimer og et forsvar for invasjonen i Irak står på hans merittliste, og for å belyse hvor ‘uhyrlige’ disse muslimene er, tillegger han dem handlinger som det var vi hvite Vesten som innførte og påførte menneskeheten.
Men denne gangen er han ærlig og rett fram. Derfor blir det en god bok. Selv om fantasy-skrivingen beholdes som en slags ramme, er det likevel driv og kraft i den sterkt selvbiografiske fortellingen om forfatteren som strever med å få sin aggresjon under kontroll og som stadig er på rastløs flukt. Miljøet er skittent, her er bakgårder, råtne pub’er i Oslo sentrum, spy og lange besøk i et hvitt søppelmiljø dypt nede et sted i Østfold. Her knarkes det, selges smuglersprit, høres på nazirock og sees på porno.
Bull-Hansen er heller ikke nådig mot sitt reget dopbefengte idrettsmiljø. Blant styrkeløfterne finner man karene med lav selvtillit og høy faktor av behov for å kompensere dette med ulovlige midler. Selvfølgelig er hovedpersonen selv en drittsekk av en vandrende selvmordsbombe, rasende på tidligere kjærester og deres nye opplegg.
Med en slik bok får forfatteren troverdighet inn i sine skriverier. Vi tror på ham, vi føler instinktivt at dette er ekte. Det er brennende og etser seg inn hos leseren. Når han forlater sitt håpløse emne om å skrive fantasy og fiksjon med å tillegge andre mennesker sine egne slette egenskaper og i stedet framstiller seg selv på godt og mest ondt, blir det levende, ekte og ordentlig.
Denne boka kan du lese med stort utbytte.
