Eric-Emmanuel Schmitt: Enigma-variasjoner
Toralv Maurstad og Geir Kvarme
regi: Kjetil Bang-Hansen

Eric-Emmanuel Schmitts Enigmavariasjonene er en berikelse for alle som er opptatt av kjærligheten og kjærlighetens kår. Hvem kan si med hånden på hjerte at de ikke er det.
Stykket utspiller seg hos en forfatter som bor alene på en øy, hvor han bevisst har valgt seg bort fra andre mennesker. Bort fra både vennskap og kjærlighet.
Han er ingen vennligsinnet gammel mann, heller en grinebiter som ikke er sikker på at han har gjort de riktige valgene. Han får besøk av en musikklærer som gir seg ut for å være journalist. Og her utspiller det seg i en enkel diskre og elegant stue med nærhet til hav og himmel. Naturen som han elsker og kan elske uten å bli forlatt eller måtte forlate. Det er kun disse to personene på scenen, forfatteren som nekter å åpne for spekulasjoner om en selvopplevde roman/bok. En journalist som hele tiden prøver å få en sprekk inn i forfatterens levde liv.
Toralv Maurstad er den livredde, navlebeskuende forfatteren som har flyktet fra alt som ligner nærhet. Geir Kvarme er den omsorgsfulle kjærlige og lojale som har valgt kjærligheten i ekteskapet.
De er et gnistrende par og og personens troverdighet er stor. Publikum blir holdt i spenning i gjennom hele forestillingen som er spekket med overraskelser som en Pandoras eske inenfor den ene historien finnes en ny historie, og ennå en ny. Hovedtema er kjærligheten og her opplever vi kjærlighet i alle faser og fasetter. Fra kjærlighet til venner, de elskendes kjærlighet, kvinne og mann, mellom menn. Variasjonene er store men kjærlighetens vesen er lik.
Stykket er spekket med humor, til dels besk ironi samtidig som det åpner for filosofering rundt begrepet kjærlighet. Med John-Kristian Alsakers scenografi og ikke minst Kjetil Bang-Hansens sikre hand som regissør har gitt forestillingen det enkle preget som framhever temaet.
Eric-Emmanuel Schmitt er en av Frankrikes fremste nulevende dramatiker og har høstet anerkjennelse langt ut over Frankrike. Enigmavariasjoner er satt opp over hele verden. Han sier selv at dette er hans mest selvbiografiske stykke. Som Zorko vet han hva svik er, hva den enkle ydmyke kjærligheten er og kjærlighet på tvers av de vedtatte normer.
Det er en opplevelse å se Toralv Maurstad på scenen igjen. Han leverer et spill som er eminent. Publikum var ekstatisk på premieren. Dette er en forestilling alle må se!