Verdenskrigen og kunsten

I dag for hundre år siden brøt den første verdenskrig ut. Det skulle være krigen som gjorde slutt på alle kriger, men resultatet kjenner vi dessverre. Aldri før hadde så mange satt livet til som følge av krigshandinger som i første verdenskrig. Flere nasjoner og riker gikk under og nye oppsto som følge av krigen, det flere århundregamle ottomanske riket forsvant eksempelvis. Den kanskje viktigste begivenheten som følge av verdenskrigen var likevel den russiske revolusjonen i 1917.

Krigen ble kjennetegnet ved fire år utmattelse og stillstand i skyttergravene med gass-angrep og håpløse massestorminger. Norge, som offisielt var nøytralt, mistet halvparten av handelsflåten.

Modernismen i kunsten slo for alvor igjennom i løpet av krigsårene. Kunstnerne tok i bruk nye uttrykk for å vise sine protester mot det håpløse og fortvilte som skjedde. Både innen litteraturen og i malerkunsten fikk vi kunstverk som står som de fremste som noengang er skapt. Krigen bidro til å rive ned gamle former og skikker og fjerne tradisjonelle måter å tenke på. Med teknologiens hjelp gjorde en ny tid inntog. Victoria-tiden var definitivt forbi i Storbritannia og keisertidens Preussen ble borte for alltid. Dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn opphørte å eksistere.

Responsen på Ernest Hemingway’s nærmest selvbiografiske Farvel til våpnene var enorm da boka kom i 1926. Den bygger dels på opplevelser han selv hadde som ambulansesjåfør i Italia i krigsårene.

Intet nytt fra vestfronten av Remarque ble selve romanen om den første verdenskrig. Den ble senere filmet.

Kunstnere som Picasso og Brancusi ble nå for alvor kjent og markerte seg betydelig i årene som kom.

I Paris samlet den tapte generasjon seg, en vennekrets som omfattet bl.a. Picasso, Gertrude Stein, Ezra Pound, James Joyce og Hemingway.

I Storbritannia hadde John Sargent, som mange inntil da så på som en hoffmaler og portrettør, markert seg sterkt med sitt antikrigs-bilde Gassed fra 1919. Det kom i stand etter inntrykkene han fikk etter et besøk han gjorde på et krigshospital ved fronten året før. Det skildrer nærmest hauger av lik og over dem noen få som ennå ikke er falt men snublende og sjanglende forsøker å holde seg til hverandre. Maleriet ble kåret som ‘årets bilde’ i Storbritannia.

Antikrigsdikt gjorde seg også gjeldende blandt en stor del av unge engelske poeter, tekster som eksempelvis Benjamin Britten gjorde bruk av i sitt senere War Requiem som er en av de sterkeste kunstneriske protestene noen gang mot krig og krigsføring.

Chaplin var av dem som viste livet i skyttergravene i sine filmer. Også en rekke andre antikrigs-filmer basert på det håpløse skyttergravslivet ble laget. Men også andre, som Lawrence of Arabia, henter temaet fra verdenskrigen. War Horse er senere blitt et kjent teaterstykke og film.