Ronald Bye: Khanonvej – vindenes vind, Aschehoug 2002 502 s.
Ronald Bye har prestert en murstein av en bok. Ikke dokumentar eller fiksjon om de hemmelige tjenester i Norge, der han har mer erfaring enn noen annen. Men en bok spent utover det store lerretet, om et antatt russisk angrep på Norge på slutten av 80-tallet og virksomheten til spetnaz, russiske illegale militære grupper.
Vinkelen er stor og spennet er vidt. I utgangspunktet kan denne historien virke for fantastisk. Men virkeligheten har ikke behøvd å ha vært stort anerledes. Det er bare østbklokkens oppløsing og Gorbatsjovs tilstedeværelse som – også i denne boken – har hindret virkeliggjøringen.
For det blir lett eventyrfortelling. Ronald Bye har ikke kunnet begrense fantasien sin. I stedet smører han stadig tjukkere på. De historiske fakta, slik vi kjenner dem fra Storbritannia eller idrettslivet her hjemme, er uomtvistelige. Hadde han holdt seg til dem hadde vi hatt en langt mer troverdig historie.
At det eksisterer, eller eksisterte, slike grupper og personer plassert rundt i verden er noe som vi senere har erfart. Men det sannsynlige i at topptrente agenter med James Bond-egenskaper holdt til i Norge i åresvis på denne måten han beskriver – og utøvde sin praksis – virker mer usannsynlig. Hvorfor har han ikke tatt for seg det virkelige miljøet av spetnaz slik vi på fredsommelig vis har kjent det gjennom årene? Norge har da hatt besøk av noen fotball-landslag eller skiløpere gjennom årene?
Spennende javisst, forfatteren kan berette en historie, men i dette må han holde seg til første bud i all spenningslitteratur: kill your darlings!
