Mye av den vemmelsen jeg følte ved å lese den forrige boka hans, Skyggegutten, som kom i fjor, oppsto ikke ved denne oppfølgeren. Men temaet er svinete nok, her er perversiteter bundet sammen i en krimboks form. Det er en svart bok. Her er ikke mye livslyst og optimisme. De verste sidene av oss mennesker – og samfunnet – blir brettet ut.
Carl-Johan Vallgren: Svin Gyldendal 2016 375 s.
Dette er den andre boka i serien om Danny Katz, den tidligere heroinavhengige nå datakyndige mannen med diverse kontakter både her og der, i underverdenen såvel som i politiet.
Bokas første del handler om den nitidige planleggingen av en pengetransport. Det mislykkes og en venn av Danny Katz blir drept.
Dette fører Danny Katz av sted på jakt etter hvem som kunne være den eller de skyldige. En serie døde personer ligger strødd etter ham – forårsaket av hvem og hvorfor? – samtidig som han bakser med sitt heroin-sug.
Særlig mot slutten tar fortellingen seg sterkt opp, det blir svært spennende men for å være ærlig gikk jeg noe surr i det omfattende persongalleriet og de innbyrdes trådene og forholdene dem i mellom som han presenterer.
Men alt i alt, en helt grei krimbok på nyåret.
Likevel svart på svart. Håpløshet. Fornedrelse.