Andrea Camilleri: Terrakottahunden, Oversatt av Jon Rognlien, Gyldendal, 2005, 256 sider
Andrea Camilleri debuterte i godt voksen alder med boken ”Slik vann tar form” i 1994, som kom på norsk i 2003. Nå følger hans andre bok på norsk, Terrakottahunden. Denne kom ut i 1996. Forfatteren har blitt en av Italias mest solgte forfattere hovedsakelig på grunn av denne serien som nå består av fem bøker.
Igjen møter vi den sjarmerende, matglade politiinspektør Salvo Montalbano med stor sans for bøker og vakre, formfulle kvinner. Han er en typisk kriminalhelt, en ensom ulv, som må holde ut med ubegavede underordnende og slitsomme overordnende. Hans største skrekk er pressekonferanser og utsikten til å bli forfremmet. Han har en kjæreste som han klarer å leve med fordi hun bor i Nord-Italia.
Historien utspiller seg i et mafiamiljø, med de vanlige ingrediensene av likvideringer, beskyttelsespenger, trusler og korrupsjon. Montalbano er godt kjent som en redelig politimann som behandler alle likt. Hans barndomsvenn har havnet på den andre siden av loven enn han selv, og en kveld kommer han med sendebud fra u Grecu, en kjent skikkelse høyt oppe i den sicilianske mafiaen. Til Montalbanos overraskelse vil u Grecu la seg arrestere, og den jobben har han tiltenkt Montalbano.
Under opprullingen av saken som følger kommer politiet over en grotte som blir brukt som våpenlager. Montalbanos øye for detaljer gjør at de finner en tilstøtende grotte som fungerer som gravkammer for to mumifiserte lik. Her holder terrakottahunden vakt. Montalbano blir mer interessert i denne mystiske saken enn de mer dagligdagse mafiaforbrytelsene.
De to likene viser seg å være en ung mann og kvinne, kanskje et elskende par som ble drept i 1943, omtrent samtidige som de allierte gikk i land på Sicilia. Montalbano lurer på hvorfor de aldri ble meldt savnet og når han blir sykemeldt etter en skuddveksling med mafiaen bruker han den velkomne friheten til å gjøre sine private etterforskninger i saken. Ved hjelp av utradisjonelle metoder løser han den mystiske saken med det elskende paret.
Dette er en historie med mye varme. Andrea Camilleri kan sitt håndverk, her er det kjappe dialoger, et flott galleri av bipersoner, samfunnskritikk og det hele oser av lokalkoloritt. Til å være en mafiakrim fra Sicilia er historien overraskende lite blodig og den blir aldri intenst spennende. Terrakottahunden er en lun bok som kan anbefales. Jon Rognlien har gjort et grundig arbeid med oversettelsen.
