Kaskader av velklang flommet ut over oss i Rachmaninovs klaverkonsert i c-moll. Vakkert, vakkert. Makedoneren Simon Trpčeski er en mester bak tangentene. Han tryller fram vakre fraser, skjønne melodier og fengslende vendinger. Orkesteret ligger som en stødig mur bak ham, eller skulle vi heller si, som en lang og rikt dandert blomsteroppsats.
Rachmaninovs c-moll konsert er skrevet helt på begynnelsen av 1900-tallet. Den inngår sammen med Griegs a-moll konsert og Tsjaikovskijs b-moll konsert i triumviratet ABC-konserter av de tre mest spilte klaverkonsertene i musikkhistorien. Ikke uten grunn. Den er melodiøs, full av smektende partier og tar oss med på en reise til ubetinget skjønnhet. Men også, for å si det slik: passende søt slik mye av Rachmaninovs øvrige musikk er.
Oslo Konserthus 3.3.2016 Rachmaninov: Klaverkonsert nr. 2, Mahler Symfoni nr. 5, Oslo-filharmonien, Simon Trpčeski – klaver, Vasily Petrenko – dirigent
Kveldens solist gjorde seg populær ved å gi blomstene han fikk til en dame på førsterad. Til å framføre ekstranummeret Vocalise, fikk han hjelp av en cellist fra orkesteret.
Mahlers femte symfoni i ciss-moll, også komponert på samme tid på begynnelsen av 1900-tallet, kom på tampen av en kveld spekket med ekstranumre og prisoverrekkelser. Men den som venter på noe godt og eksplosivt venter ikke forgjeves. For en spenst og vitalitet det er i dette orkesteret! Det smalt i messingen helt fra sørgemarsjens første trompetsignaler og basunene braket sammen i rene kanonader fram mot dobbeltstrek.
Det er i denne symfonien vi finner Mahlers mest berømte musikkstykke, hans adagietto som han tilegnet sin Alma. Vanvittig flott musikk for strykere og harpe, intenst og dirrende. Mange kjenner den som filmmusikk.
Orkesteret skal nå ut på veien, en uke i England. Her står kveldens verk på programmet samt de vi fikk høre for et par uker siden, Sibelius og Sjostakovitsj. Med samme intensitet som vi har fått høre i Oslo har konsertpublikummet derover noe å glede seg til!
