Nå flyter det sammen. Den teknologiske utvikling gjør at forskjellige uttrykk smelter sammen, det være seg dvd, cd eller TV. Men tross dette, levende opplevelser på konsert eller forestilling skaper ennå det elektriske kicket og den oppstemte følelsen som bare opptrer med utøvere og tilhørere i fellesskap.
Vi tar konsekvensen av de positive virkningen den teknologiske utviklingen har gitt oss og slår alt sammen når vi skal snakke om hva som har gitt oss den største musikkopplevelsen i året som er gått. Vi er ikke definitive i den forstand at én opplevelse står over en annen. Vi vil nevne flere.
Vi kommer ikke forbi årets jubilanter. Mozart og Sjostakovitsj er blitt behørig feiret hele året, på sine 250- og 100-års jubileer. Det er også et par opplevelser med sistnevnte som har satt sterkest inntrykk, kanskje fordi han har det dramatiske insitamentet som vidunderbarnet fra Salzburg ikke kan by på i sine rokkokko-trillerier.
Bergens-filharmoniens framføring av den syvende symfonien hans, Leningradsymfonien, er en av de helt store opplevelsene. En ting er at dette orkesteret har fått en ny vår under sin energiske unge amerikanske dirigent Andrew Litton. De framførte symfonien med innlevelse og engasjement. Men en stor del av det sterke inntrykket symfonien gjorde skyldes det dramatiske trøkket i den, komponistens utforming av et stort verk.
Sjostakovitsj er vi ikke helt ferdig med. Oslo-filharmoniens nye sjefsdirigent Jukka-Pekka Saraste begynner å bli riktig varm i trøya i sin første sesong og det har riktig begynt å svinge av ham og orkestret i fellesskap. Allerede på starten av sin første sesong markerte han seg sterkt med framføringen av den fjerde symfonien. Men det som var riktig spennende her var at en norsk samtidskomponist, Rolf Wallin, har fått samme plass i programmet hele sesongen som sin langt mer berømte komponistkollega.
Truls Mørk gjorde en grandios framføring av den andre cellokonserten til Sjostakovitsj. Han mer enn imponerte, for å si det slik, “…Han grep fatt i oss fra første buestrøk, med de lange melankolske tonene vibrerende med ekstra tyngde i en cellokonsert som var mørk og dirrende.”
Richard Strauss kan ikke feire noe jubileum i år. Likevel kommer vi ikke utenom ham. Framføringen av Rosenkavaleren i Den Norske Opera ble en opplevelse helt utenom det vanlige. Den vidunderlige vakre musikken sto fram i full bredde. Men et ekstra poeng var at på denne forestillingen medvirket våre tre fremste operautøvere på kvinnesiden. For første gang sammen, Solveig Kringlebotn, Elisabeth Norberg-Schulz og Randi Stene. Og la det ikke bli den siste!
Opera blir vi ikke helt ferdig med i denne sammenheng. For første gang siden sin vellykkete Ringen-framføring for ti år siden lød Valhall-toner fra Den Norske Opera orkester. Den konsertante framføringen av Rhingullet ble en opplevelse som på tross av at denne operaen er skrevet for store spektakulære scener og skift, fra Rhinens grønne dyp, gjennom nedstiging til Nivelheim til vandrende over regnbuen inn i gullskimrende Valhall, viste framføringen at den levende framføringen har en styrke som intet annet.
Mozart kommer vi heller ikke forbi. Det er en sann nytelse å høre Marianne Thorsen framføre tre av hans fiolinkonserter. Ikke bare er det nydelig spilt, det er også en innspilling med snert og temperament. Artig å tenke på at Trondheimsolistene nå forbereder en lang turne med Anne-Sophie Mutter og at det så å si ukjente plateselskapet på Oslo østkant, Lindberg 2L, har oppnådd hele to Grammy-nominasjoner for sin eksellente lyd!
Det er ingen mangel på store musikkopplevelser som preger året som er gått. Og vi kan garantere at 2007 også vil bli et begivenhetsrikt år!
