Lars Saabye Christensen: Modellen, Cappelen forlag 2005 322 s.
Kunstneren Peter With fyller snart femti. Han arbeider med bildene sine og forbereder seg til en jubileumsutstilling. Hans kone er scenograf og arbeider med premieren på Vildanden. Peter With er umåtelig glad i sin datter på seks. Men for omverdenen forøvrig framstår han som en selvgod drittsekk, en selvopptatt kunstner som bokstavelig talt driter i alle andre.
Så får han vite at han blir uhelbredelig blind i løpet av kort tid. En blind bildekunstner? Peter With kan ikke forestille seg det og han kan ikke godta den beskjeden han får.
Boka tar oss med på en reise til Estland. Her er den til forveksling farlig lik det komplottet som NRK serverte oss på TV for ikke så langt tid tilbake. Mer skal ikke røpes, men hos Lars Saabye Christensen blir dette noe langt mer og noe annet enn å angå norske politikere slalåmkjøring i moralske standpunkter.
I denne boka krysses handlingene hele tiden med referanser Ibsens Vildanden og klare hentydninger til Ibsen og Goethe. Hedwigs sjebnessvangre skudd er sentralt. Dette veves inn i Peter Withs opptatthet av sin egen datter. Hun får låne scenemodellen til Vildandenog leker med den. Fiksjon blir til virkelighet i bokas konstrueret verden.
Det er en dyster historie Lars Saabye Christensen beretter. I utgangspunktet er heller ikke hovedpersonen noen sympatisk fyr. Noe klisjeaktig kan deler av boka føles, men Lars Saabye Christensens styrke er den levende og varme fortellingen. Det er en fengslende verden vi dras inn i og forfatteren holder oss der til siste side.
I beskrivelsen av teatermiljøet låner forfatteren av sitt nære samarbeid med Oslo Nye Teater for litt siden, trekkene fra dette teatret er altfor tydelige å kjenne igjen.
Boka innebærer en endret stil fra forfatteren. Den er dyster og mørk. Ingen fargerike snurrige personligheter eller hendelser opptrer på disse sidene, uten såvidt i antydningen av en klassefest, Moralske konflikter dukker opp og blir fortellingens bærebjelke. Noe melodramatikk finner vi også. Det er en roman hvor forfatteren skiller seg fra sine tidligere bøker. Aner vi at han nå blir mere opptatt av å lodde dypere i menneskesinnet enn før?
