Uendelig vakre toner strømmer ut til oss. Brahms’ rekviem er et rikt verk, kor og lavstemt orkester når ut til oss med sitt budskap om trøst forsterket av to sangsolister.
Det er påske og et mektig verk for kor, solister og orkester framføres i konserthuset.
Det uvanlige ved dette store og mektige verket av Brahms er at han ikke velger den tradisjonell katolske messen for de døde sjeler som tekst og liturgi. Snarere er teksten hentet ut fra den hellige skrift hvor hovedbudskapet er trøst til de levende: «Salige er de som lider, for de skal trøstes» innledes det med. Brahms har valgt tekster fra Luthers tyskspråklige Bibel. Verket vender seg mot det levende mennesket i stedet for de døde sjeler. Verket kunne like gjerne være et rekviem for mennesker, har han sagt om tittelen. Dette har ført til at det også kalles et ‘protestantisk rekviem’. Brahms var selv en slags ‘avkristnet protestant’, en agnostiker som ikke var overbevist om Guds eksistens eller skaperkraft.
Oslo Konserthus 17.3.2016 Brahms: Ein deutsches Requiem op. 45, Oslo-Filharmonien, Eivind Aadland – Dirigent, Ann-Helen Moen – Sopran, Thomas E. Bauer – Baryton, Oslo Filharmoniske Kor
Dessuten har han valgt en svært lavmælt form. Dette kler verket og det blir nesten uendelig vakkert med koret der de istemmer «Alt kjød er som gress».
Koret bærer dette verket i første rekke. I motsetning til de tradisjonelle rekviemene (Mozart og Verdi i første rekke) er sangsolistene underordnet. Ingen utblåsinger, snarere stille melankoli. Men likevel var sangsolistene, Ann-Helen Moen og Thomas Bauer, klare og tydelige der de sto fram med sitt budskap.
Eivin Aadland ledet framføringen på rolig vis med full kontroll hele veien.
Brahms skrev verket på 1860-tallet og det var hans definitive gjennombrudd som komponist.
Påske og en kveld med uendelig vakker musikk!
