Lars Saabye Christensen: Sluk, Cappelen-Damm 2012, 414 s.
Det er på et tidspunkt når du leser denne nye boka til Lars Saabye Christensen at du rett og slett har lyst til å legge den fra deg. Det er sånn noenlunde midtveis og utover, når du er kommet inn i fortellingen om triste Funder i den håpløse småbyen Karmack hvor ingenting skjer.
Men gjør du det går du glipp av selve clou’et i boka, en epilog som forfatteren har hektet ved. Slik er dette en bok med en epilog og to fortellinger, den ene fra nevnte Karmach og den andre fra et sommer-Oslo. Denne etterskriften er et dykk i en forfatters sinnstilstand og tanker om sin egen gjerning og samvittighet, skrevet ut fra en tilsiktet (?) ned-dopet tilstand. Sløvheten forårsaket av medisinene gjør at alt føles uvirkelig. Bilder og brokker fra andre sammenhenger flagrer forbi, noen kjenner du igjen fra tidligere ting forfatteren har gitt ut. I et av dem er det kameratgjengen fra skolefesten (hvor ble det av alle gutta?) som på marerittaktig vis anklager ham, forfatteren, for å ha ‘stjålet’ dem som personer, deres historier og hva de har opplevd, uten selv å være en del av dem.
En forfatters mareritt, likesom som å oppholde seg på en mentalinstitusjon for å få orden på sine forvirrete tanker? Du får ikke noe svar, men du får mange spørsmål og mye å undres over. Ikke minst dykke ned i en fascinerende tankeverden med mange fasetter og lag.
I denne boka får du en fortelling som er av det noe av det ypperste han etter min mening har levert. Beretningen fra sommeroppholdet for han som er i ferd med å legge barndommen fra seg og snart skal innlede det voksne livet, er full av innlevelse og stemning. Det er som du kjenner hvert vannskvulp og smaken av hvert jordbær. Gutten har fått seg skrivemaskin og strever med å feste sine første ord på papiret.
Da er kanskje fortellingen fra den miserable småbyen Karmach noe som henger sammen med dette, en håpløs fortelling om håpløse mennesker hvor bare referansene til den samme Ella Fitzgerald-låta henger sammen med den første fortellingen. Eller er det rett og slett det første resultatet festet ned på skrivemaskinen? (slik forlaget hevder). Uansett, du undres og stiller spørsmål.
Litteratur som ikke akkurat er bundet av formen, men spennende og med tankeflukt. La deg slukes!
