Lars Saabye Christensen: Saabyes cirkus, Cappelen 2006, 207 s.
Den eneste feilen med denne romanen er at den er altfor kort. Ellers er det en sprudlende og fengslende bok som Lars Saabye Christensen har gitt oss i høst. Det er garantert at den vil være blant høstens mest populære bøker.
Det er en bok som følger i de samme sporene som vi husker fra Beatlesog framover. Årets bok innrømmer forfatteren er dels selvbiografisk. Vi taes inn i det ‘saabye’ske univers’ og kan være sikre på at her behøver vi ikke spekulere – så altfor mye.
Året er 1965. På hitlistene herjer Rolling Stones med Satisfaction. Vår person går fra å være 13 til å befinne seg i første real på Vestheim skole. Men boka gjør store hopp. Handlingen starter i nåtid i Paris. Forfatteren skal holde foredrag på en bokmesse. Men stolen står forkjært og han faller ned fra scenen.
Det er i dette øyeblikk – fallet – at livet hans passerer revy. Fortellingen kan starte. Vi møter merksnodige mennesker og får høre den ene underlige historien etter den andre. Det er rikt, varmt og frodig.
Hovedpersonen ser en elektrisk gitar i et butikkvindu. Han drømmer om denne gitaren. Så intenst at han bestemmer seg for å ta jobb i en blomsterforretning for å spare opp penger. Underveis møter vi blant annet den forhenværende sirkusartisten Aurora Stern og fascineres av hennes historie.
Noen Beatles-tekster går igjen som sitater. Men mest er det Doors og Jim Morrison som nå fascinerer.
Boka slutter i nåtid med en taxitur i Moskva. Underveis kan vi høre andre stemmer. Det blander seg inn et lite snev av Dag Solstad-liknende refleksjoner i starten. Men dette forlates snart, den frodige og rike fortellerstilen vi kjenner fra alle hans vestkant-historier tar snart over.
Som sagt, det eneste vi beklager med denne boka er at besøket i fofatterens univers ble for snautt. Reisen ble for kort. Men det kommer mer, det er vi sikre på. Denne boka anbefales. Den vil være en av høstens vinnere.
Garantert.
