Denne romanen fikk Henning Mankell fullført bare kort tid før han døde i fjor. Det er en vemodig og vakker roman, det hviler en melankolsk stemning over sidene. Bokas hovedperson er en 70-årig pensjonert lege som lever ensom på sin øy i den svenske skjærgården. En dag brenner huset hans ned. Alt han eier er gått tapt, ikke minst minnene fra hans tidligere liv.
Det handler om hvordan han nå skal finne trådene til å fortsette, stable seg på beina igjen og tenke på livet framover. Hans nesten umulige datter dukker opp. Det skaper forviklinger samtidig som 70-åringen oppdager en voksende seksualitet i møtet med en langt yngre journalist som besøker ham på øya.
Henning Mankell: Svenske gummistøvler, Gyldendal 2016, 334 s.
Midtveis i boka skjer et rykk i handlingen. Hovedpersonen drar til Paris, og her beskrives hvordan han opplevde Paris i sin ungdom. Ikke uten grunn antar vi at her er det forfatterens egne ungdomsopplevelser som kommer fram i minnene.
Tilbake på øya er han igjen med sitt rolige liv og sine vemodige tanker. Det hviler en atmosfære over denne boka som tar deg sterkt. Du blir fengslet av de hverdagslige funderingene og beskrivelsene Mankell gir.
Boka er en frittsstående fortsettelse av Italienske sko som kom for noen år siden.
Boka har også et svakt riss av en krim-fortelling i seg. Den topper seg helt mot slutten.
Romanen Svenske gummistøvler vil stå som et lysende monument over et stort forfatterskap.
