Det gnistret under Paul Lewis’ framføring av Beethovens femte klaverkonsert. Det var ikke vanskelig å oppleve hans klaverspill som et utrolig overskuddsfenomen, som at han øste av en boblende livskilde.
Han var ikke alene. Petrenko og Oslo-fiharmonien lot seg inspirere og fulgte godt opp i noe som ikke kan kalles annet enn en feststund.
Oslo Konserthus 26.5.2016 Beethoven Klaverkonsert nr. 5, “Keiserkonserten», Skrjabin: Symfoni nr. 2, Oslo-filharmonien, dir.: Vasily Petrenko, Paul Lewis – klaver
Beethovens femte klaverkonsert, “Keiserkonserten», blir holdt som høydepunktet av hans klaverkonserter. Her fikk den en framføring som virkelig slo fast keiserherredømmet!
Helt anerledes ble det med den russiske mystiker, Alexanfer Skrjabin. Hans andre symfoni bør på skarpe dissonanser og tykke none-akkorder i fleng.
Skrjabin er kjent som en særling i musikkhistorien. Han søkte tilhold i grenselandet og i en slags mystisk verden både musikalsk og idemessig. Mange av tankene hans hadde nedslagsfelt først mange tiår etter hans død, i den hallusinatorisk-dyrkende LSD-generasjonen. Musikalsk beveger han seg i spennet mellom sen-romantikk og en slags begynnende modernisme, uten å søke til tolvtone-musikken. Noe av musikken hans er ofte å høre, eksempelvis hans klaverstykker.
Den andre symfonien er helt fra begynnelsen av 1900-tallet, dvs. før han for alvor begynte å slå ut håret. Men allerede her opptrer toneganger som peker klart mot det originale og mot hans senere såkalte mystiske akkorder.
Vasily Petrenko har lagt sin elsk på Skrjabin. Han har alllerede spilt inn symfoniene 3 og 4 med Oslo-filharmonien og nå venter også en CD-innspilling med denne andre symfonien.
Med hånden på hjertet må vi innrømme at vi ble slitne etter disse svære klangmassene men symfonien bød også på mer oppmuntrende glimt, som fuglekvidderet i den langsomme satsen.
