Michael Connelly: Loven i en Lincoln, Gyldendal forlag 2009, 434 s.
Noen ganger er spenning og krim så bra skrevet at den rett og slett sprenger sjangeren. Denne romanen er en av dem. I formen er det en krimhistorie – med overraskende vendinger – men innholdsmessig dreier det seg om langt mer enn det. Jeg leser faktisk denne boka som en slags Dostojevskij, hvordan skam og skyldfølelse kommer til et kritisk punkt og etterlater leseren til alvorliger funderinger over lov, rettferdighet og rett. Tilføy også moral og ansvar.
Forsvarsdvokaten står i retten og fører en i utgangspunktet håpløs rettssak fram til en overbevisende seier samtidig som han vet at den anklagete er mer enn skyldig. Samtidig veves det inn tidligere saker som forsvarsadvokaten har vært innblandet i og som møter ham med det ansvaret han har for utfallet.
Det er mesterlig gjort. Du kan velge å enten lese den som en krim-bok i et slags Perry Mason-format eller du kan velge å dykke ned i forsvarsadvokatens tanker og store kompleks av skyld og ansvar.
I formen er det også en slags California-roman hvor åsene og veiene rundt Los Angeles inntar en sentral rolle. Men her er ingen surf eller assosierende gitar-riffs og rocketekster fra den gang da.
Men en mer enn vanlig flott bok er det.
