Dette er anerledes!
Trombone-spillet og de klangene Sverre Riise får fram sammen med sine medmusikanter på denne CD’en er klart noe helt annet enn hva vi vanligvis opplever når unge komponister eller overambisiøse musikere skal presentere sin musikk. Her smelter det sammen i en mer eller mindre herlig kakafoni av sprelske og artige klanger fra Arne Nordheim til to av dagens komponister.
Ikke uten grunn er det Nordheims bidrag som avgjort er tungvekterne på denne skiva. I hvert fall var det det som gjorde sterkest inntrykk på undertegnete. Det åpner også med ‘riktig’ buktende illustrering på basunen de første taktene. Stykket ‘Vevnad’ er en hyllest til Hannah Ryggen.
Snarks in the kitchen Sverre Riise – trombone
1. Arne Nordheim: The Hunting of the Snark – trombone solo (1978) 2. Arne Nordheim: Vevnad (1993) Sverre Riise – trombone, Emery Cardas – cello, Asbjørn Blokkum Floø – elektronikk, 3. Arne Nordheim: The Return of the Snark for trombone og tape (1987), 4. Ørjan Matre: «….but I must have said this before» – for trombone, cello og piano, Sverre Riise – trombone, Emery Cardas – cello, Sigstein Folger – piano, 5. Morsy (The Piece Formerly Known as Phekp Piphtolphi) Sverre Riise – trombone, Emey Cardas – cello, Sigstein Folgerø – piano, 6. The Dangerous Kitten (1998) Sverre Riise – trombone, Oslo Sinfonietta, Christian Eggen – dirigent Aurora ACD 5081 2016
Sverre Riise spiller i dag i Kringkastingsorkesteret men er ofte å høre i forskjellige sammenhenger. Han er utdannet ved Barratt-Due. Ganske sikkert vil vi får høre mer av ham i tiden framover!
Skal vi ha noe å innvende måtte det bli at den musikken han har valgt ut kan i lengden bli noe ensformig. Effekten du får ut av en trekkbasun opplevde vi allerede innledningsvis med Arne Nordheim men vi følte at dette gjentok seg og gjentok seg i de stykkene som fulgte som en slags variasjon over Arne Nordheims ‘buktende’ riff.
Men totalt sett: Dette setter deg i godt humør. Nettopp fordi det er anerledes likte vi det. Sympatisk!
