Joseph Conrad: Nostromo, 491 s. Aschehoug 1998
Nostromo (1904) blir av mange regnet som Joseph Conrad’s betydeligste litterære verk. Boka foreligger nå i norsk oversettelsse, godt forsynt med etterord, glossar og henvisninger til personer og historiske hendelser.
Handlingens ytre ramme er revolusjon og berging av en sølvskatt i en oppdiktet latinamerikanmsk kyststat. Nostromo er handlingens heltreskikkelse, en mann av italiensk avstamming som stiller seg til rådighet for gruveselskap og makthavere.
Fortellingen er svært spennede fortalt, men den setter også leseren på store prøvelser. Forfatterens grep med å flytte handlingen på flere plan og se den fra flere vinkler kan tidvis være vanskelig å følge. Personer myldrer inn og ut av handlingen, brått skifter Conrad fokus og ser handlingen fra et annet ståsted eller person.
Nostromo er også en roman om moral og ansvar. Conrad lar ingen personer framstå med heltemodig uskyld. Makt og penger korrumperer. Handlingen finner sted i imperialismens tidsalder. Blod flyter, soldater og fattigfolk slåss – og i mange tilfelle beskriver Conrad den ytre handlingen på en fargerik måte. Her kjenner vi bokstavelig talt dampen av krutt og blod rive i nesa, hester vrinsker, røyken fra brente hus virvler forbi som i det reneste Hollywood-sujettet.
Conrad demper likevel det samfunnsrefsende. Han er ingen Zola eller Gorkij, men fortellingens tendens er likevel svært entydelig der han drøfter penger og makt, hvordan denne kombinasjonen korrumperer og ødelegger den menneskelig sjel.
