Gro Dahle: “Loop”, Cappelen 2001
Gro Dahle har fått mye oppmerksomhet på grunn av sine musefletter, brystmelkhistorier og diktkurs. PÂ slutten av nittitallet begynte hun heldigvis å få uttelling for sitt litterære arbeid og kan nå skilte med diverse priser samt en stor produksjon.
Loop, en loggbok, er hennes siste utgivelse og den gir deg drøye hundre sider med morsomme, gripende og underfundige prosadikt. Salgstall viser at de fleste foretrekker lengre tekster, og da helst romaner. Men, disse diktkvierne som det er så mange av bør absolutt ta en titt på Loop, den er blottet for det formelle postmoderne oppsettet og den litteraturteoretiske tilnærmingen til motiver. Med andre ord, den er svært leservennlig, men uten å være enkel og grunn.
Loop er en loggbok over sosialiseringsprosessen. Den stiller en del spørsmål som kan virke banale og barnslige, men som samtidig vurderer høflighetsfraser og sosiale aktiviteter på en klok og humoristisk måte.
Forfatter-jeget har en fin tilværelse før alle reglene gjør et innhogg i livet hennes, og hun begynner å stresse litt når hun må ut i verden og lære seg de grunnleggende reglene for sosial interaksjon. “Jeg lærer meg å smile mange smil hvert til sitt bruk. Jeg lærer meg å le når noen forteller en
vits. Ha, ha, ha, sier jeg og forsøker å ikke være anstrengt. Men jeg må være alvorlig når noen er syke eller døde, selv om jeg har mest lyst til å smile, og smilet sprekker opp bak leppene mine og kiler meg bak munnen.”
Personen i boka stiller seg utenforstående til en del satte regler og sjokkerer med sine assosiasjoner utenom det vanlige. Dette skaper en komisk absurditet i de fleste av prosadiktene og gjør leseropplevelsen til en underholdende, inspirerende og herlig stund. Skulle bare ønskeLoop var dobbelt så lang.
