Ulf Danielsson: Stjerner og epler som faller, Oversatt av Hege Mehren, Cappelen, 2005 303 sider
Ulf Danielsson er professor ved Uppsala universitet og er ikke helt som andre teoretisk fysikere. Hans kurs, Fysikk for poeter, trekker mange til forelesningssalene. Den svenske utgaven av Stjerner og epler som faller – Stjärnor och äpplen som faller – er pensumlitteratur til forelesningsrekken med femten samlinger.
I tideligere tider var det ikke skarpe skiller mellom de forskjellige vitenskapsgrenene sånn som det er i dag. Blant andre Aristoteles var en foregangsmann på flere felt. Ulf Danielsson slår et slag for å forene noen av disse igjen og i Stjerner og epler som faller er litteratur, filosofi, og historie koblet med teoretisk fysikk. Ulf Danielsson tar oss med til kanten av universet, på en romreise i krumme rom. Han viser oss at tiden er relativ og hvordan tidsreiser er mulige ved hjelp av ormehull. Han forteller hva Stephen Hawking har funnet ut om sorte hull og hvorfor han ikke har fått Nobelprisen. Godt blandet inn i disse komplekse fysiske teoriene og begrepene tar han oss med på en tur til eventyrland sammen med Alice, inn i kjente musikkstykker, bilder og filmer.
Ulf Danielsson viser i Stjerner og epler som faller en utrolig kunnskapsrikdom og presenterer det hele i en spennende blanding. Fysikken han tar oss med på er til tider svært kompleks og jeg følte etter hvert behov for å ta notater og kanskje gå tilbake og repetere. Et par ganger syntes jeg det var rimelig vanskelig å henge med, da var det godt å kunne ty til Stephen Hawkings Vårt utrolige univers. Han beskriver mange av de samme begrepene og jeg finner ham til tider lettere å forstå. Jeg synes Ulf Danielssons blanding av naturfag og humaniora så fascinerende at jeg uansett vil anbefale Stjerner og epler som faller.
