Det er íkke uvanlig å møte psykopaten på lerretet eller i krim-fortellinger. Han stiller seg lagelig til for hugg med sine destruktive handlinger og skakke tenkesett. Eller for å si det litt ondskapsfullt: er ikke alle vellykkete direktører egentlig psykopater innerst inne?
Vrien på denne krimfortellingen er at hovedpersonen – den utsatte kvinnen – nærmest går inn i psykopatens tenkesett og handlinger og antar hans indre demoner. Som en slags hevn, et slags ‘få-det-ut.’
Katharina Holt: Direktøren, Lyst forlag 2016, 290 s.
Men som i enhver historie har dette også en nærmest lykkelig slutt – nesten for banal og sukkersøt – før det blir virkelig ille.
Katharina Holt debuterer med denne krimboka og kommer stort sett velberget fra det. Det er selve den grunnleggende historien som bærer handlingen, hvordan kvinnen utsettes for den gale og voldelige mannen som i retten skryter av at han som direktør er i stand til å lede og ordne opp i problemer – og blir trodd!
Den utsatte kvinnen føler seg forrådt av omverdenen og menneskene rundt seg. Hun plages av skrekkforestillinger og demoner. Hun begynner såvidt å nøste opp trådene, noe som etterhvert får katastrofale følger.
Den dirrende dramatiske tråden i denne fortellingen er den fysiske og psykiske mishandlingen kvinnen blir utsatt for. Det er dette som gjør sterkest inntrykk. Derned er det også et anklageskrift mot samfunnet og menn i maktposisjoner.
Jeg synes dette holder langt på vei. Men det er mye å utsette på selve krimfortellingens dramaturgiske oppbygging og en skikkelig språkvask føltes av og til nødvendig.
Konklusjonen må være at på tross av dette er det på mange måter en vellykket krimdebut som tar for seg et viktig emne.
