Spenstig gjort! Her inntar en gruppe ungdom ærverdige BUL-salen i Rosenkrantzgata med en selvfølgelighet om at denne salen midt i byen er den det skal spilles musikk i! Joda, lokalet står seg så absolutt. Det var her Det Norske Teatret i sin tid begynte med sin spillevirksomhet og det var her det berømte Teaterslaget sto i 1913 da vestkantbermen protesterte mot at Det Norske Teatrets framføring av Jeppe på Bjerget skulle spilles på nynorsk. Nå er BUL-salen fått seg en kraftig opp-pussing og kaller seg fra nå av Nynorskens Hus. Om ikke mindre.
Nynorskens Hus 8.4.2017 Krantz – Shaking and trembling, John Adams: Shaker Loops, Richard Strauss: Metamorfoser septettversjon, Maria Angelica Carlsen – fiolin,
Guro Asheim – fiolin, Magnus Boye Hansen – fiolin og bratsj, Hanne Skjelbred – bratsj, Gregor Riddell – cello, Torun Sæter Stavseng – cello, Nikolai Matthews – kontrabass
Syv ungdommer framfører spennende og saftig musikk som hverken er lett å spille eller helt enkel å forstå. Men dette gjør susen! Det er slikt som frisker opp i vårt musikkmiljø. Bare måten de framfører den på og henvender seg til publikum viser noe nytt. Selv plassert i ring i sentrum mens publikum er gruppert i sirkel rundt skaper en spenning av noe nytt og forfriskende.
John Adams tilhører gruppen av amerikanske minimalister sammen med Philip Glass og Steve Reich, en musikkform som har vakt stor oppmerksomhet de siste tiårene. Musikk skal uttrykkes med enkle midler, repeterende riff, det gjelder å holde oppe en slags puls, en rytme, som kan være intrikat å fange rytmisk men som er usedvanlig flott å oppleve. Her opptrer musikkbitene nærmest som korte gjentakende bølgeslag. Interessant og besnærende!
Richard Strauss’ Metamorfoser er et av hans mest kjente verk. Det foreligger i to versjoner, et for 23 solo-strykere, og som her, som septett. Verket ble påbegynt under det siste året av verdenskrigen da det ble klart hvilke enorme ødeleggelser som hjembyen hans, München, var blitt utsatt for, bl.a. ved ødeleggelsen av statsoperaen. Når han holdt på med komposisjonen, i mai 1945, ble også statsoperaen i Wien bombet og ødelagt og dette gikk også sterkt inn på ham. Han oppholdt seg i Sveits på dette tidspunktet.
I verket gjør Strauss bruk av Beethoven-sitater: fra annensatsen i Eroica-symfonien og sjebnemotivet i den femte symfonien.
Det er et intenst verk som i seg selv kaller på følelser og som ikke unngår å trekke tankene i retning av krigens barbari og ødeleggelser. På en dag hvor terroren rammer Stockholm er det uungåelig å se hvor nære dette barbariet er. Det blir en tankevekker slik de syv ungdommene framfører denne musikken, uten å legge for mye følsomhet for dagen, men ved innlevelse og tydelig engasjement.
Befriende å oppleve slikt i den gamle og historiske BUL-salen!
