Edvard Munch Ensemble er ei gruppe unge entusiastiske musikere som forsøker noe nytt, noe uprøvd. Det skal de ha all ære av. Men da ligger det også i kortene at i denne prosessen er det ikke alt som vil fungere like bra.
Som denne konserten. For oss tok det ikke helt av.
Sentralen 31.10.2017 The Blue Room – musikk av Beethoven, George Crumb, Kurtag, Lotta Wennäkoski, Ligeti, Gubaidulina, Kaija Saariaho, Chausson, Richard Strauss, Dvorak, Elgar og Arvo Pärt – Eir Inderhaug – sopran, Edvard Munch Ensemble: Guro Kleven Hagen – fiolin, Victoria Putterman – fiolin, Hanne Skjelbred – bratsj, Sverre Barratt-Due – cello, Thormod Rønning Kvam – klaver
Her var det satt sammen et program med bindeledd i en av Beethovens siste strykekvartetter og opptreden av sopranen Eir Inderhaug. Smakebitene av Beethoven klang praktfullt og dannet en slags basis. Likeledes var opptredenen av solisten herlig befriende. Hun er et talent på sitt område. Noe av det opplevde vi i operaen Le grand Macabre som ble spilt i Bjørvika for et par år siden. Her hadde hun i tillegg også tatt for seg talepartier (som ikke fungerte like greitt etter vår mening).
Konserten skulle fungere med innlagt lyssetting og scenografi. Her sviktet det synes vi. Lyssettingen besto av ensidig konstant blått slik vi kan oppleve på konsertene med Det Norske Kammerorkester i Aulaen og scenografien……?
De musikalske smakebitene var fengslende nok og sopranens levende inntreden og utbrudd bandt mye av dette sammen og skapte spenning. Her kunne det strekke seg mot det surrealistiske og burleske men ga ikke full utløsing.
Denne gangen.
Men fortsett i dette sporet! Det ligger nok av uprøvde muligheter i forsøket på å finne fram i materiale som dette. Så absolutt!
