Umberto Eco: Gravlunden i Praha, Tiden norsk forlag 2011, 525 s.
Umberto Eco er forfatteren bak Rosens navn som for noen år siden ble en veritabel boksensasjon med dertil hørende film med Sean Connery. Man kan på sett og vis si at han med denne boka ble forløperen for det som skulle komme av spenningslitteratur med mystiske og metafysiske forbindelser med fortiden, slik vi har sett med da Vinci-koden.
Men Umberto Eco er ingen lettvint forfatter med sans for det spekulative. Han er professor i middelalder og har svært god innsikt i det han skriver om.
Årets bok har lagt handlingen til siste del av 1800-tallet. Det er en delvis lattermild fortelling om komplikasjoner, intriger, jødehat og de store politiske begivenhetene i disse tiårene. Vi følger hovedpersonen først med Garibaldis felttog i Italia, siden med Pariser-kommunen opp til Dreyfus-saken i Frankrike.
Den sentrale personen er en falskner og bedrager som lever av å fabrikere mer eller mindre falske dokumenter for diverse regjeringers etteretningstjenester. Av og til tviler han på den han er og disse identitetskrisene tar seg merksnodige former og uttrykk og opptrer i tider i form av dobbeltpersoner. Et mylder av snurrige personer befolker arenaen og det hele blir et surrealistiske virvar som mer enn én gang får deg til å trekke på smilebåndet, om de sakene han berører er alvorlige og tankevekkende.
Ecos grep er at han baserer seg på faktiske hendelser og til en stor grad også på historiske personer, selv om hovedpersonen er oppdiktet.
Ganske tidlig i forviklingene ser du at forfatteren helt opplagt har hatt visse underliggende føringer i det han skriver. Han vil beskrive hvordan myndigheter og maktens menn fortegner og manipulerer virkeligheten for å få den versjonen de vil ha. Slik sett er det mer enn aktuelt i våre dager.
Et eksempel i så måte er hovedpersonens filosofi i moralspørsmål, om han produserer falske dokumenter mener han det er slik det ‘egentlig’ er, selv om dokumentet i virkeligheten ikke eksisterer (hørt den før?).
Denne herlige rapsodien av burleske og surrealistiske hendinger har absolutt underholdningsverdi selv med sitt alvorlige budskap!
