Boka ble kalt en sensasjon da den kom ut i Storbritannia.
Den gir oss en ny og annen oppfatning av verdens-historien enn den som tradisjonelt er blitt framstilt. Vi er blitt vandt med å se på Vestens land som midtpunktet i verden, her var basis og det var oss alt dreiet seg rundt.
Peter Frankopan: Silkeveiene. En ny verdenshistorie. Gyldendal forlag 2017, 580 s.
Den britiske historieprofessoren Peter Frankopan vil det anerledes. Han påpeker at verdens navle helt siden romertiden og flere århundrer framover var området vi oppfatter som silkeveien, dvs. handelsrutene og området mellom øst og vest, mellom Kina og Arabia, det indre av Asia. Det vil si, ikke Europa. Når det vestromerske rikes makt opphørte noen hundreår inn i det nye årtusendet opphørte også Europas maktposisjon. Nå overtok Arabia, noe som særlig styrket seg ved islams framvekst fra 600-tallet. Deler av Europa, Spania, var også i mange hundreår muslimsk.
Det var ikke før oppdagelsesreisene på 1500-tallet at Europa gjenoppsto, denne gang drevet fram av en grufull imperialistisk voldsmakt og begjær etter rikdom og gull.
Navnet Silkeveien oppstod fra kinesiske handelsmenn som var av de fremste til å dra nytte av denne handelsforbindelsen.
Frankopan påpeker at århundrene før var en rik tid for kultur og vitenskap, særlig medisin. Aristoteles ble aktet og æret, bøker skrevet ned og gitt ut. Særlig ble litteratur og bildekunst høyt verdsatt, noe vi kan se i sør-Spania i dag etter de mange hundreårene med muslimsk styre. Det var en tid som var særpreget av toleranse mellom religionene og menneskene levde stort sett i fredelig harmoni med hverandre.
Det eneste uroelementet kunne være vikingene som fra 700-tallet for i østerled så langt som ned til Det Kaspiske Hav. Vikingene fikk navn av ruz som dannet opphavet til det senere navnet av Russland. De grunnla viktige handelssteder som Kiev og Novgorod, ble kristnet og falt så mer til ro. Senere i middelalderen tok noen av dem seg tjeneste i livgarden til keiseren i det østromerske riket i Konstantinopel (Miklagard), blandt andre de senere norske kongene Harald Hardråde og Sigurd Jorsalfarer.
Korstogene startet i 1196. Frankopan påpeker at dette var innledningen til en kamp om makt, rikdom og prestisje, en kamp som pågår den dag i dag og hvor det rå maktbehovet har vært og er en drivkraft.
Da mongolene veltet inn over verden fra de asiatiske slettene på 1200-tallet nådde de så langt som til Polen men valgte å etablere seg skikkelig i stedet i Kina og grunnla blant annet den nåværende hovedstaden Beijing. De hersket i sin tid over det største før-historiske riket verden har sett, fra Stillehavet til Middelhavet. Bare det seinere Sovjet-unionen kunne måle seg med dette.
Det er et vell av nye opplysninger som åpenbares for oss. Visste du at russisk ekspansjon østover nådde så langt som ned i California på 1800-tallet?
Dette er lesing som gir deg noe fordi den framstiller verden på en helt annen måte enn hva skolen lærte oss. Først og fremst er det godt å bli befridd fra våre vestlige briller og være i stand til å se på verden og vår forhistorie ut fra en helt annen vinkel.
Det faller lettere å sortere ut det som skjer i dag rundt i verden ved å følge utviklingslinjene gjennom historia. Her ser vi hvordan vestlig hovmot parret med griskhet og brutal vold gang på gang har utsatt verdens folk for store lidelser og urett.
Nå venter jeg bare på at en kritisk historiker tar mot til seg og våger å trampe ut i det med en beskrivelse av vår vestlige sivilisasjons barbariske grufullheter fra vikingetid og korstog til dagens midt-Østen. Her er nok å gripe fatt i!
Som en konklusjon trekker Frankopan fram at silkeveien kan ha gjenoppstått. De siste årenes økende fokusering på det som skjer langs Asias ryggrad kan ha revitalisert området rundt de gamle handelsrutene.
Boka holder hva den lover. Dette er verdenshistorie på en ny måte.
