Erlend Efskind: Der jorden henger i en snor
Gyldendal norsk forlag 2009, 222 s.
Vi har legeromaner og advokatromaner. Dette er en advokatroman. Den handler om en nyutdannet jurist som får jobb i et veletablert advokatfirma på Aker Brygge men som oppdager at virkelighetskløften mellom lærebokas idealisme om rettssamfunnet og virkelighetens grums av grådighet og korrupsjon er kjempestor. Han ser etterhvert at firmaet og dens advokater er basert på løgn etter løgn.
Lite nytt om disse lawyers – liars (som det heter på reggae-språket) – med andre ord. For dette vet vi så altfor godt fra før. En behøver ikke være en våken avisleser for å konstatere det. Offentligheten er full av historier.
Kari Breirems oppsiktsvekkende bok har satt en alvorlig støkk i de fleste. Dessuten er hennes beretning ingen roman, det er en rystende fortelling fra virkeligheten.
Dette stinget har dessverre ikke denne korte romanen. Den er fylt av ingredienser om fredagsøl med gutta og vakre blondinner som alltid er ute de vellykkete velsituerte. Sånn sett kan du lese dette som en grei underholdningsroman.
Men den ryster oss ikke.
