Det ble rett og slett en magisk kveld i Operaen med de tre musikerne Vilde Frang, Nicolas Altstaedt og Alexander Longuich. Det er etter å ha opplevd noe slikt som dette at vi for alvor forstår hvilken mektig kraft musikken er. Den setter i gang følelser, tanker og kraftige svingninger i oss. Vi blir berørt og koblet fra denne ‘normale’ og virkelige verden.
Den Norske Opera og Ballett 21.1.2018 Robert Schumann: Klavertrio nr. 3 i g-moll, op. 110, Maurice Ravel: Klavertrio i a-moll, Antonin Dvořák: Klavertrio i f-moll, op. 65, Vilde Frang – fiolin, Nicolas Altstaedt – cello, Alexander Longuich – piano
Det var en konsert hvor samspillet var det mest sentrale. Visst kan vi si mye om de enkelte musikernes kvaliteter men det var musikken de frambrakte sammen som var det viktigste. Musikerne får fram musikken og ikke seg selv slik dessverre altfor mange posører har for uskikk.
Et sted i Ravel opphørte min kontakt med alt annet enn musikken rundt meg. Jeg enset ingen sal, sidekvinne eller annet, her var det magien oppsto. Du ble fortrollet og forflyttet. Magisk!
For meg var også møtet med Nicolas Altstaedt og Alexander Longuich nytt. Jeg har fulgt Vilde Frang helt siden hun spilte på Barratt Dues Musikkinstitutt og sett den enorme utviklingen hun har hatt, ikke minst opplevd henne spille sammen med Anne-Sophie Mutter som tidlig tok henne under sine vinger.
Etter denne konserten er det bare å si ‘makesløst’ og ‘magisk’ i måten hun la seg ydmykt inn med de to andre musikerne. De skapte en verden – et uttrykk – som du sjelden opplever.
Det er noe å ta med seg i vår ellers mørke og triste verden!
