Sprudlende kaster bekken seg utover fjellsida. Ja, slik er det nok mange av oss kan se for seg Griegs a-moll konsert, den mest ‘’heilnorske’ klaverkonsert som er skrevet for å si det slik.
Ja, vi har all grunn for å slå oss på brystet for dette stykket musikk som lett assosieres med fossestryk, staute fjell, fjorder i hvit epleblomst, i det hele tatt.
Oslo Konserthus 27.10.2018 Magnar Åm: sjå lys der lys trengst – Bestillingsverk for symfonisk messingensemble og slagverk (urframf.) Grieg: Klaverkonsert a-moll, Sjostakovitsj: Symfoni nr. 10, Oslo-filharmonien, Ung Filharmoni, dir.: Vasily Petrenko dirigent, George Li – klaver
Hvorvidt Grieg hadde Hardangervidda i tankene da han skrev dette, skal ikke vites. Imidlertid oppholdt han seg i en hytte i Danmark, nygift med sin Nina og alt var bare fryd og gammen. Denne lykken gjenspeiler seg i musikken!
At han nærmest stjeler Schumanns klaverkonsert, i hvert fall i formen og absolutt ikke i temaene og at det klassiske tyske skjemaet fra studietida hans i Leipzig lå til grunn vil vi for fredens skyld la ligge. En makesløs frisk konsert er det og helt på toppen hva angår populære klaverkonserter i musikkhistorien.
Her vil vi for en gangs skyld slå et slag for hans andre klaverkonsert, h-moll konserten, som kom til noen år senere men aldri ble fullført av ham selv. Nå foreligger det i hvert fall tre innspillinger av denne og en av en nordmann. Selv om den fullførte h-mollkonserten selvsagt ikke står seg på høyde med a-moll konserten, er det etter min mening absolutt musikk som burde høres!
Amerikansk-kinesiske George Li presterte så å si hallingkast på kinesisk i konsertens tredjesats. Svært liten av vekst (rakk han ned til pedalene mon tro?) gjennomførte han et knall fyrverkeri av denne konserten. Populært!
Kveldens hovedpunkt var utvilsomt når 80 ekstra unge musikere inntok podiet for å sitte side ved side av mer garvete musikere. Ungdommen var valgt ut etter et eget program.
Gjett om dette var populært! Sjostakovitsj er jo med sine store nærmest dramatiske effekter i musikken perfekt for slikt. Det låt alldeles storveis og presisjonen i et stort orkester som dette var upåklagelig.
Nå er jo den tiende omtrent det fremste av hva den russiske komponisten fikk seg til å skrive av symfonis musikk. Eneste skår i gleden var noen tullete ord i programmet om de personlige forholdene mellom Stalin og Sjostakovitsj. Nå tror vi at diktatoren ga en døyt i komponisten og vise versa, de hadde nok sitt å stri med på hver sin kant.
Kvelden opplevde også en urframføring av Magnar Åm for messing instrumenter. Som alt annet denne kvelden, vellykket også dette!.
