Ellory: Mørkets engler, Vega Forlag 2011, 559 s.

Vi føler en kriminaletterforsker i NYPD. Han er ingen grei fyr, følger sine egne regler og sin egen teft. Dessuten er han sta og hissig, drikker for mye og oppfører seg rett og slett som en drittsekk mot sin familie. Men ett har bitt seg fast i hodet hans: han skal løse saken med de åtte likene som er funnet av unge jenter.
Handlingen fører oss med på en lang reise hvor det tilsynelatende rene og uskyldige på langt nær viser seg å være det det framstår som, enten det er politi eller barnevernsmyndigheter.
Det blir kanskje for mange detaljer om pub’er og gatekryss i New York (forbausende at Ellory er engelsk!) og boka lider også av enda en skjemmende svakhet: forfatteren lar (kanskje) sitt private eller selvopplevde syn på hvordan enkelte kvinner oppfører seg i en skilsmissesituasjon farge mye av handlingen og personene.
Utenom det er det en krim som styrer unna de fleste klisjeene og lar deg komme tett innpå hovedpersonene. Her er ingen biljakter eller vanvittig usannsynlige slagsmål men en beretning som går rett inn på nerven av det ubehagelige og grufulle i menneskesinnet.