Camilla Läckbergs siste bok er ingen detektivhistorie men en fortelling om en kvinne som biir bedratt og ødelagt – inntil hun finner sin hevn.
Som forfatteren selv sier i boka: hun har forlatt sitt «klaustrofobiske» Fjällbacka med sine «glanende» mennesker og bokas hovedperson begynner på høyere utdannelse i Stockholm. Her treffer hun det hun tror er mannen i sitt liv, kutter studiene og går helt og fullt inn som bedrestilt hustru i en luksustilværelse. Men det betyr også å underlegge seg mannen i ett og alt.
Camilla Läckberg: Gullburet, 370 s. Gyldendal 2019
Boka er delt i to. Første del er som en avskrift av Ibsens Et Dukkehjem, bare forflyttet til et overklassemiljø i dagens Stockholm. Men ingrediensene er de samme, det er nesten som å høre Nora lekse opp for sin Helmer.
Men i bokas andre del blir det noe helt annet. Det uungåelige bruddet måtte skje og hovedpersonen må bygge opp livet sitt pånytt. Og det gjør hun med eleganse og med hevnen som grunleggende forretningside.
Her vet hun at hun snakker om atskillige om ikke millioner andre kvinner som har opplevd det samme som henne. Og får rett.
Camilla Läckberg avslører seg som en beinhard feminist i denne boka. Det er herlig lesing. Hun minner sterkt om noen av sine samfunnsrefsende kolleger. Svenska Akademien avlegger hun ikke noe besøk selv om den oppstyltede mannssjåvinismen vi finner i denne saken ville være en god illustrasjon til det hun tar opp. Men virkeligheten er kanskje sterkere enn det som framstilles på trykk.
Nok en stor bok fra Camilla Läckberg! Men denne gang uten badeliv og passbåter i Hvaler-landskap i Fjällbacka.
