Asli Erdogan: Steinbygningen, Gyldendal norsk forlag 2013 151 s.
Det er en slags poesi Asli Erdogan formidler. Hennes bok består av fire frittsstående fortellinger. Ordene kan oppleves som poesi. Det var i hvert fall slik undertegnede opplevde disse fortellingene. Felles er perspektivet: de fortelles fra en kvinnes ståsted. Ofte er det håpløshet og drømmer som farger stemningene. Andre ganger rykkes vi langt inn de nesten metafysiske sfærer men en av fortellingene er overraskende rett fram og klart fortalt med antydning av en erotisk stemning. En annen fortelling formidler fra et flyktningemottak i et nordisk land, med den kalde sola og kulde og mørke slik en sydlending vil oppleve det.
Den siste fortellingen, Steinbygningen, opptar mer en halvparten av bokas sider. Steinbygningen er et fengsel, men lidelsen i fengselet består ikke av den fysiske torturen men heller mer av den mentale.
Asli Erdogan er utdannet fysiker og hun forlot en vitenskapelig karriere for å skrive bøker.
En ny stemme, en ny dikter med sterk musikalsk kraft. Ikke alltid lett å lese, men fengslende på sitt vis.
