Knut Faldbakken: Totem, Gyldendal 2009, 319 s.
Hamar er ikke bare dølle tippeselskaper med overbetalte og inkompetente ledere eller kjedelige fotball-lag, det er også åstedet for Knut Faldbakkens krimbøker. I årets bok Totemmikser han til en blanding som står til mer enn troendes, ja mer enn det, han snur faktisk den tradisjonelle krimfortrellingen litt på hodet og de som står bak de frykteligste ugjerningene framstår som de egentlig største heltene.
Jeg likte boka fordi Faldbakken også tar i bruk, eller unnlater å ta i bruk et element som er altfor hyppig brukt i dagens spennings- og krimlitteratur, han unngår de mest halsbrekkende scenene og dynger ikke på med action over action. Det foregår på et plan hvor man egentlig kjenner den kjedelige Hedemarksbyen over en halv øl på pub’en en døsig ettermiddag altfor godt igjen. Her er ingen store fakter, men en handling og intrige ispedd mange små perler av betraktninger og psykologiske småskisser.
Handlingen er egentlig tradisjonell. Griskhet og grådighet fra selvfornøyde nordmenns side og øst-europeisk mafia med miljøkrim på samvittigheten, ispedd prostitusjon og trafficking. Helt fra første side kler Faldbakken av en oppkomling av en lastebil-eier som nettopp har sonet en promilledom og delvis kretsen rundt ham. Du får nærmest på følelsen av å være på cocktailselskap i ledergruppen til et visst Hamar-beliggende selskap eller på julebord til et ikke helt ukjent parti med bygdetullinger. I tillegg lar han vår helt, kriminaletterforsker Vallmann, opptre på en litt uvandt måte, utenfor men også sentral i handlingen.
Dette er en bok du kan kose deg med!
