Tove Nilsen: Konge i snø,Oktober forlag 2014, 258 s.
Tove Nilsen skriver i årets roman om en farsskikkelse som holdes såpass nært opptil hennes eget liv at vi mistenker henne for å skrive om sin egen familie. Men for all del, dette er en roman, og det får vi forholde oss til.
Fortellingen er fascinerende, varm og nær. Vi kommer tett innpå det hun i boka beskriver som en familie. Hun streifer opplevelser både fra ‘sin’ bardom og egne voksne liv.
Det starter en julaften. Moren i familien beskrives som en iskald og jernhard person – overfor faren. Hun sørger for å isolere ham ute fra sitt eget hjem. Mot slutten av boka blir vi tatt med på en reise til Tyskland. Her oppdager datteren at faren har levd et dobbeltliv, et annet liv med sine bekjentskaper i Tyskland.
Denne romanen kan i likhet med mye annet av Tove Nilsens bøker sees på som dels en oppvekstroman, dels som en roman om hva som former et menneske og en som senere blir forfatter.
Du kjenner igjen de samme trekkene som vi opplevde ved hennes første bøker som de seneste. Det er inntrykkene fra barndom og oppvekst som hun skriver om. Denne gangen føyer hun også til opplevelser fra sin voksne tid.
En flott roman!
