På overgriperens side, eller…?

Karin Fossum: Den som elsker noe annet
Cappelen forlag 2007, 227 s.

Ikke misforstå, Karin Fossum vil på ingen måte forsvare pedofili. Men i denne boka vil hun at vi skal se på de pedofile på en annen måte enn det samfunnet gjør. Hun forsvarer på ingen måte overgrep og pedofil praksis, men vil at vi skal betrakte mennesker som mennesker. Her sammenlikner hun med samfunnets århundre gamle holdninger til eksempelvis homofile og andre mønstre som faller utenom vår oppfatning av mainstream.

Den som venter å finne en knall action behøver ikke åpne denne boka. Karin Fossum skriver en fortelling holdt helt unna vold og harde ytterligheter. Her er det det hverdagslige som bærer handlingen. Under fortellingen ligger en aldri så liten skygge om at problemet med forbudte følelser for barn har langt større fasetter og et helt annet omfang enn vi aner.

Et middelaldrende ektepar finner liket av en mishandlet gutt inne i skogen. Saken er opplagt og lar seg skrittvis løse. Men dette ekteparet blir på en måte hovedpersonene i denne fortellingen. Karin Fossum kan riktignok på langt nær stille opp med samme dype typetegning som en Ibsen gjør i eksempelvis Et dukkehjem, men hennes mesterskap er de stille dryppene, de små skissene og antydningene. På denne måten lar hun fortellingen leve videre hos leseren.

Det er altså ikke bare vårt syn på det ‘unormale’ som hun vil ta oppgjør med i denne krimfortellingen. Bokas siste sider skisserer opp noe langt mer.

Vi møter igjen hennes krimhelt kriminaletterforsker Konrad Sejer. Dette er den åttende boka om ham. Men i denne fortellingen inntar hans kollega Skarre like stor plass og det er også han som i korte samtaler med Sejer bærer fram noe av det som oppfattes som forfatterens meninger.

Ikke stor og prangende, ikke malt ut for det store lerretet, er dette en stille og nesten ydmyk bok. Som i alle Karin Fossums bøker lar vi oss fascinere av det helt enkle og alminnelige. Hun skuffer på ingen måte.