Karin Fossum: Elskede Poona, Cappelen forlag 2000, 274 s.
Dette er tilsynelatende en krim-historie om et meningsløst mord og oppklaringen av dette. Men først og fremst er det en beretning om menneskers ensomhet, samfunnet med de små forhold og det meningsløse mange blir utsatt for.
Ungkaren Gunder Johann begynner å komme opp i årene. Han reiser til India, finner en yngre kvinne med litt utstående tenner, gifter seg med henne, drar hjem og forbereder seg på hennes ankomst. Dagen da han skal hente henne på Gardermoen, inntreffer en bilulykke med hans søster. Han er i full fart nødt til å dra på sykehuset og får en drosje til å hente henne.
Så blir hun funnet død og ille maltraktert ved et tjern i bygda. Alt tidlig i boka aner vi at etterforskingen av mordgåten ikke utvikler seg til det spennende og overraskende slaget. Det antydes ganske raskt hvor løsningen er.
Men boka er full av så mye annet. Karin Fossum beskriver personer som lever under trange forhold, og som framfor alt vil beskytte hverandre mot ‘det utenfra’, mot storsamfunnet, presse og politi. Vi får også innblikk i den kaotiske verden til en ungpikejente, midt i en opprevet og kakafonisk tilstand av følelser.
Men mest av alt føler vi medlidenhet med Gunder Jomann, mannen som ble rammet av dobbelt ulykker på samme tidspunkt.
Derfor er dette en bok som tar tak i deg. Karin Fossum skriver levende og vi går fint inn bak huden på hver enkelt person. Noe dypdykk i sjelslivet til de som lever i slike samfunn og knuges under bygdedyret, er det ikke. Men fint og nennsomt får vi risset opp sjebnene til menneskene som bor her.
Det er mesterlig og utsøkt gjort. Karin Fossum har levert en stor bok.
