Espen Søbye/Harald Berntsen/Kjartan Fløgstad/Jon Langdal: Dovre faller – Norge 1814 – 2014. Gyldendal 2014 362 s.
Dette er morsomt å lese: Historie fortalt på tvers, med et lunt gimt i øyet, humørfylt og artig.
De fire forfatterne gir oss et streifglimt av de siste to hundre årenes historie i Norge i anledning 200-års jubileet for Riksforsamlingen på Eidsvold og Grunnloven i 1814 Men dette framstilles ikke som en kjedelig skolebok eller langtekkelig forelesing. Snarere tvert imot. Her er det frekt gjort med sarkastiske bemerkninger og bitende kommentarer.
De fire forfatterne er kjente navn, Kjartan Fløgstad som forfatter og Harald Berntsen som historiker for å nevne to av dem. De forskjelige avsnittene eller kapitene er ikke ført opp med opphavsmenn. Slik framstår denne boka i stedet som en helhet, noe alle fire er ansvarlig for. Dette er en styrke.
Jeg lo og hadde det fornøyelig med lesingen av denne boka. Det er herlig å oppleve at ellers kanskje mer seriøse mennesker ikke tar seg selv så altfor høytidelig og våger å trampe ut i det terrenget der altfor mange døds-seriøse gjerne kjeder livet av oss med saklige og velformulerte ord og atter saklige og velformulerte ord.
Det er særlig de ramsalte bemerkningene over de aller siste årene som har frydet meg sterkt. Her får diverse organisasjoner og partier så det riktig flagrer rundt ørene. Ramsalt. Uten å legge noe i mellom. Slikt er herlig å lese. Det løser opp i en hverdag hvor altfor mange samfunnskommentarer tar seg selv og verden rundt altfor høytidelig.
Selvfølgelig er denne framstillingen sterkt venstrevridd. Det sier nesten seg selv når vi ser hvilke navn som er involvert. De har tidligere vist at ingen av dem er skåret for tungebåndet eller tause i hva de står for og mener. Dette er et pluss for denne boka. Da får andre egentlig ergre seg så mye de vil.
Vi trenger bøker som dette. Vi trenger skribenter som er modige nok til å stå fram med sin sarkasme og vidd og som gjerne ser på verden rundt med et skråglimt.
Og med et flir i munnviken.
Selv om det av og til vipper mot tildels overfladisk kulturradikalisme og kanskje litt for flotte vendinger.
Jeg kan ikke mer enn nok anbefale en ‘historiebok’ som dette!
