Tor Egil Førland: Vannveien gjennom Europa, Pax forlag 2001 285 s.
Tor Egil Førland har tatt sin Nidelv 26 og putret fra Rotterdam til Mohács i Ungarn – til sjøs. Egentlig var meningen å stå hele veien fram til Donaus utløp i Svartehavet, men Balkan-krigen og NATO-bombing satte en stopper for det.
Ferden gikk opp Rhinen og Mains og videre nedetter ned Donau gjennom et uttall av sluser. Storbyer som Wien, Budapest, Bratislava, Køln, Nürnberg og Frankfurt ble opplevd fra sjøveien.
Bare dette får det til å krible hos de fleste. Europa er rik på kultur og vannveiene gjennom det sentrale Europa ville vi vente refekterte dette.
Likevel er det skuffende hva Førland har å berette. Tyskland er industri og avfall. Øst-Europa er mangel på tjenesteyting – og avfall. Overalt: surt og illeluktende vann. Legg til gjengjeld på det evige problemet med havnesjefer, de som er Herre og mester ved slusene, og man forstår at en slik ferd ikke er problemfri.
I tillegg gjør historieprofessoren sitt til å vanskeliggjøre stoffet. Skildringen er altfor mye preget av historiske og til dels grundige analyser og på slutten må han gjøre sine politiske korrekte refleksjoner over konflikten på Balkan. Vi skulle så heller gjerne hatt en større plass viet til å fortelle om dagliglivet ved å flyte gjennom det sentrale Europa til vanns.
Boka er illustrert dels med egne fotografier, dels med tegninger og akvareller av Thale Østbye.
