Camilla Grebe& Åsa Träff: Bitrere enn døden, Gyldendal 2011, 375 s.

Men boka har som den forrige også sterke drag av den erfaringen forfatterne – eller den ene av dem – har som privatpraktiserende psykolog. Med dette yrket og alle de menneskesjebnene du konfronteres med, stilles du overfor et rikt utvalg av materiale som uten vanskeligheter kan egne seg som krim-historier. Problemet blir bare å holde den nødvendige avstanden.
For være ærlig syntes jeg det blir vel mye psykologi-preik i denne boka slik at selve krim-historien kan skimre litt unna. Den tradisjonelle slutten glir derfor ikke så velplassert inn i dramarturgien som jeg kanskje kunne ha ønsket. Plutselig dynges det på med actionscener som vi hittil har vært spart for, utenom at de små tilfelle av grøss holder litt liv i spenningen mellom alle terapeut-samtalene og mer eller mindre personlige frustrasjonene.
Temaet i denne boka er mannens vold mot kvinner. Forfatterne er ikke beskjedne i å skilde de fleste fasetter av den og bare av den grunn må denne boka få en stjerne. Dessuten taes det litt alvor opp på slutten, samfunnets feilgrep diskuteres i ramme alvor