Niall Griffiths: Sauepuler (Sheepshagger), oversettelse: Sverre Knudsen, Baskerville 2007, 286 s.
Det er ikke mangelen på ord som særmerker Liverpool-forfatterem Niall Griffiths. Det strømmer over deg i lange tirader, lange samtaler og preik bare avbrudt av nesten uendenlige beskrivelser uten komma, avsnitt og punktum. Her skal du ikke få lettbent underholdning gratis!
Tittelen er bevisst valgt. Men den provoserer knapt, akkurat som du blir ganske upåvirket og etterhvert steril av det tilsynelatende bramfrie og ‘freske’ språket i boka. En svak mistanke kryper inn om at den unge forfatteren bevisst velger seg slike uttrykk og titler for å frese mot verden.
For noen år siden år siden ble vi overlatt en utgave av Irwin Welsh’ Trainspotting på originalspråk under et opphold i England. Vi ga opp etter en side eller to. En tilsvarende følelse fikk vi da vi begynte å lese denne boka. Det er tydelig at Grifftith må ha lest Welsh. Her er mye likheter, både i det ytre og ikke minst i språket.
Det er en fortelling om et sosialt mistilpasset tilfelle av walisisk unggutt og hans tilværelse i gjengen. De drikker, slåss og horer som ungdom flest og som i sin skotske kollega er det ikke mangel på berusende stoffer. Det knipses og røykes kontinuerlig. Av og til er det oppkvikkende å følge dem, men forfatterens trang til å slå det løs i endeløse setninger fratar deg etterhvert oppmerksomheten. Litt mellom linjene ligger litt tanker om walisisk selvstyre. Det er ikke vanskelig å se en viss forherligelse av det ‘walisiske’ i denne uendelige beskrivelsen av et landskap som kanskje ikke er natur slik vi er vandt til det, midt blant alle slagghaugene. Det regner i hvert fall.
Det mest imponerende med denne norske utgaven er faktisk oversettelsen. Her må ikke bare nevnes Sverre Knudsen. Han må spesielt framheves for å ha gjort en imponerende jobb!
