Klaus Hagerup: Markus og den store fotballkjærligheten, 191 s. Aschehoug forlag 1999
I den tredje boka om Markus er det fotball og heftig ungdomsforelskelse det dreier seg om. Pusla Markus hater alt som har med gym og fysisk utskeielse å gjøre. Så faller han fullstendig i staver over en ung jente som spiller toppfotball. Og dermed er det gjort.
Historien er makesløst fabulerende og fantasifullt fortalt, med spretne hopp hist og her til fantasifulle ungdomsdrømmer og de voksnes merkverdige verden.
Men mest av alt er boka et oppgjør med de den meget alvorlige fotballverdenen. Markus’ far er Burnley-fan og når han oppdager at sønnen fatter interesse for fotball…. nei, vi sier ikke mer.
Her krydrer forfatteren fortellingen med harsellerende betraktninger og naive men godt formulerte spørsmål om den Drillo‘ske verden og alle dens rare og ulogiske begreper. ‘Bakrommet’s mystikk får en grundig og harsellerende behandling. På slutten fabuleres det fritt om den mentale treningens metafysikk, konkret om selvhypnosens merkverdigheter.
Hele veien holder Klaus Hagerup seg i en skrivestil som gjør at du må dra kontinuerlig på smilebåndet. Det bobler av rare innfall og pussige hendelser. Slutten kan ikke beskrives, den må bare leses og oppleves.
