Richard Harris: Skyggen, Cappelen forlag 2007, 367 s.
En litt uvanlig thriller er dette. Emnet har bakgrunn i storpolitikken og de politiske sparkene er tydelige og aktuelle. I tillegg er boka skrevet med en slik hånd at det ikke alene er spenningen i fortellingen som tar deg men også personskildringen. Dermed er det langt på vei blitt noe mer enn en krim- og spenningsbok.
En ghostwriter lever av å skrive andres historier. Vår mann blir tilkalt for å sluttføre memoarene til en nylig avgått britisk statsminister. Han som hadde jobben før ham har omkommet i et tilsynelatende selvmord. Underveis i arbeidet avdekkes lag på lag med hemmeligheter som viser at den britiske statsministeren har en mystisk fortid. Ghostwriter’en blir viklet inn i sporene etter sin forgjenger – han som omkom i noe som liknet et selvmord – og hva han finner ut forskrekker han mer og mer.
CIA er blandet inn i historien. Til å begynne med gjennom det som er offentlig kjent, at CIA leide fly for å føre mistenkte terrorister gjennom tredjeland. Men etterhvert blir sporene av CIA’s aktiviteter atskillig mer uhyggelige enn dette. Kan det vise seg at amerikansk etteretning kan ha plantede agenter og styrt dem helt mot toppen i andre lands politiske liv?
Sannheten viser seg å være mer oppsiktsvekkende enn dette. Hvis du er av dem som har lurt sterkt på hvordan den tilsynelatende karismatiske sosialdemokraten Tony Blair ble en slik puddel for Bush og direkte reaksjonære krefter, danner denne boka noe av bakteppet for en slik utrolig men ikke uvirkelig historie. Vi vet jo i dag at tidligere sovjetisk etteretning opererte slik. Men boka går lenger enn dette. Her velter Lady Macbeth seg innpå oss, hvordan en sjarmerende men naiv mann kan bli statsminister (eller president) mens den atskillig klokere hustruen sitter i bakgrunnen og trekker i trådene.
Sånn sett kan man si at det ikke bare dreier seg om britisk politikk. Hintene til Hillary og Bill Clinton blir mer enn svært tydelige.
Boka er såpass spennende at du skal ha vanskeligheter med å legge den fra deg når du har nådd et stykke uti. Den skjemmes likevel av noen mindre feil, som f.eks. at Roosevelt‘s skikkelse raget langt over Churchhill. Men satt ikke mannen i rullestol?
