Margie Orford: Pappas jente. Cappelen-Damm 2014 381 s.
Du frykter tl å begynne med at dette er en tåre-perse, en sentimental historie om små barn som er ofre for kriminaliteten i Sør-Afrika. Men etter de første haltende sidene tar denne fortellingen av. Det blir flukt og luft over handlingen. Og spennende.
Ellen Orfod er en sør-afrikansk forfatter. Hun har gjort seg kjent som spesielt interessert i vold som rammer kvinner og barn. Dette er også sentralt i denne fortellingen hvor hovedpersonen er en kvinnelig journalist og TV-personlighet med dette som spesiale.
Det jeg likte ved denne boka var det ikke-dvelende ved den. Et tema som dette kan lett føre til at leseren skal føle medynk og ‘synes-synd-på’ enkelte personer i handlingen. Men forfatteren løfter oss fort ut av dette. Selv om hun fører oss inn i flere handlingsrom i en krim-historie hvor det går raskt unna, er dette ingen spekulativt action-bok. Selv om miljøene ikke består av Guds beste barn, forfaller hun heller ikke til unødige spekulative skildringer. Hun forteller i stedet rett fram om de kryssende kriminelle miljøene i landet sitt og lar handlingen følge deretter.
Vi likte denne boka.
