Johan Harstad: Hässelby – demontreringen har begynt, Gyldendal 2007, 444 s.
Han skaffer seg utvilsomt lesere ved å legge denne romanen til en kjær skikkelse som de fleste burde kjenne. For hvem har vel ikke latt seg fascinere av Albert Åberg og hans elskverdige men litt fomlete pappa? Barnebøkene om Albert Åberg har vært svært populære.
Johan Harstad starter sin fortelling omtrent i samme naive og sjarmerende ånd vi forlater barnebøkene i. Men ganske snart tar denne fortellingen helt andre veier. Vi befinner oss mer og mer i et surrealistisk univers. Merkelige og uforklarlige ting skjer. Boken ender opp med det uvisse – demonteringen har begynt.
Det er kanskje tilsiktet at Johan Harstad skal ta utgangspunkt i det trygge og sikre i vårt velferdssamfunn og deretter bevege seg ut på dypt vann. Skjønner vi hva som foregår, er vi i takt med samfunnet rundt oss, når demonene begynner å herje med oss?
Fortellingen tar oss med til Paris og Hong Kong foruten at vi i lange perioder befinner oss i Hässelby i Stockholm. Det går litt i hopp og sprett underveis med store hopp fram og tilbake i Albert Åbergs tilværelse. Gjenkjenneligheten til hans gode og trygge barndomsliv er der hele tiden. Det er litt av tankene som denne romanen utløser, du skal rives vekk fra dte trygge og sikre i tilværelsen og over til en tid med uvisshet og uforklarlighet da vannet står helt opp til Koblenz midtveis i Rhindalen.
